Spotify har tvunget de små til å bli med på dansen

Strømmetjenesten har endret måten vi konsumerer musikk på, og folket dilter etter. Er det riktig at én aktør skal ha så mye makt?

Saken oppdateres.

90-tallet var noe eget. En brytningstid i musikkverdenen. Det var vel da Spice Girls herjet og massesuggesjonen grep fatt i en hel generasjon ungpiker. Boyband tok over eteren og Grandiosa var fremdeles det viktigste å stappe i munnen på en fredags kveld. Kommersialismen hadde alltid vært der, men den befestet seg likevel på en annen måte nå enn på 60- og 70-tallet.

Joda. Selv Beatles var jo et produkt i sin tid. I en æra der gunsten fra managere og plateselskap var den eneste måten å brøyte seg en vei inn i folkets sinn. Opinionsledere og storkarer innen musikkbransjen er ikke noe nytt. Vi har hatt mange av dem. Blåruss som under falskt dekke skal gjøre verden større for en blåøyd forventningsfull artist som tror verden ligger for ens føtter bare folk får hørt musikken. Som en slags slu bruktbilselger med vikarierende motiv og grumsete intensjoner.

Problemet oppstår kanskje når vi nå har kun én storkar? Selv de fem store plateselskapene er nå ubarmhjertig avhengig av «diktatorens» gunst. Ja, vi snakker nok om Spotify. De fem store har jo penger nok til å «bestikke mafiabossen». Men hva med resten?

LES OGSÅ: Erlend Viken: - Spotifys algoritmer er døden for musikken som kunstform

Jonas Skybakmoen tegner betimelig opp et urovekkende bilde av den posisjonen og makten giganten har fått de siste årene. Artist Erlend Viken sier til Adresseavisen han ikke gidder å være med på denne karusellen lengre. Han vil heller gi ut musikken sin via andre kanaler. Det er lett å forstå dem begge. Av den enkle grunn at de har rett.

På det nevnte 90-tallet begynte jeg min reise innen musikken. Vi øvde i en rottebefengt kjeller med råte i veggene, som gjorde flere av oss syke i lengre perioder. Vi brente plater på en treg gammel CD- brenner på vår 486 Compaq PC med 4 MB RAM. Det tok vel fort over to timer for å sitte igjen med et eneste eksemplar. Vi trykket opp albumcover på en HP600 printer med en oppløsning som i dag ville fått Iggy Pop til å se ut som en glatthudet ungdom.

Og vi var ikke alene. Dette var et parallelt univers til den nevnte kommersielle utviklingen på 90-tallet. Vi la ut låter på Napster, Soulseek og flere andre pirat-tjenester på et ungt og lite regulert internett. Og vi trivdes med det. Vi fant og møtte likesinnede som gjorde det samme verden over. Vi hadde en frihet til å gjøre hva vi ville, og vi tok muligheten fordi den var der. Vi fikk respons.

Les Jonas Skybakmoens kommentar om Spotify: - Når musikken blir til våpen

Kommersialismen skapte en undergrunn. På en måte kan man si at de to levde helt fint side om side. Den ene siden ødela ikke for den andre. I dag er nok situasjonen en annen. Kapitalkreftene har vunnet og har tvunget de små til å bli med på dansen. Uansett hvor mye vi prøver så finner vi ikke den åpne kanalen vi hadde før. Et paradoks da tilgangen på ny god musikk egentlig er større enn noensinne før, nettopp på grunn av Internetts positive egenskaper. Spørsmålet ligger nok mer i hvem som definerer hva som er bra og ikke, og at de store har fått en slags portvokterrolle som sluker de små.

Jeg har drevet et plateselskap i 20 år og har over 100 utgivelser på samvittigheten. I starten kunne vi lett mobilisere 12 000 nedlastninger av den første Kråkesølv-demoen på to dager kun via mail og en spinkel hjemmeside. I dag er det vel få utgivelser som klarer over 1000 avspillinger på Spotify i løpet av ett år.

Les kommentar: Så kom den årlige påminneren fra Spotify om at småbarnslivet har stjålet musikksmaken min

I dag betyr det dessverre lite å få omtale i skrevne medier utført av drevne journalister med kunnskap. Der ligger nok også grunnen til at dagsaviser over en lav sko i dag nedprioriterer musikk- og kulturstoff, selv om de ikke ønsker det. Lesertallene er rett og slett for dårlige i en verden som har fokus på det folk flest vil ha.

Fokuset har sakte, men sikkert forskjøvet seg over til digitale medier og strømmetjenester der selskapets egne ansatte editorer sitter med makten. I en tidlig fase hadde vi mange forskjellige tilbydere, men slik som det er blitt nå har Spotify tatt over. Skybakmoen forklarer på en god måte hvorfor dette er problematisk på et overordnet plan, men det er også er ødeleggende på et mikronivå. For hver enkelt av oss - uansett om vi er musiker eller konsument.

KOMMENTAR FRA EIRIN LARSEN: Er det greit at Facebook og Google svekker demokratiet?

Denne type ensretting av musikk- og kulturuttrykk er ikke enestående. Vi har en regjering som de siste to årene har prioritert julekonserter med Kurt Nilsen fremfor å støtte grasrot-kulturen i Norge. Denne mekanismen er lik over stort sett hele fjøla og gjennomsyrer måten vi konsumerer musikk og kultur på. Spotify står i sentrum av denne utviklingen. Vi blir fortalt hva vi skal konsumere uten at vi vet det eller reflekterer over det.

I verste fall kan dette kneble utviklingen av ny musikk som ønsker å sprenge grenser. Det som virkelig treffer sjelen er ofte ikke det som er laget etter oppskrift og algoritmer. Det er nok heller det som på magisk vis bare oppstår. Noe rart, noe annerledes.

Og ja, «misforstå mæ rætt» som vår Herre Nils Arne Eggen sa. Jeg er en flittig bruker av Spotify selv, og finner mye glede i å spille mine favoritter hver dag. Men det er ikke dobbeltmoral å på den ene siden være avhengig, og på den andre si at man vil ut av helvetet. Jeg skal være den første til å innrømme at Spotify nok gjør musikkhverdagen enklere for mange av oss. Men for de under 40 nok tjenesten en av de mest definerende aktørene, og med det kommer et ansvar. Et ansvar de ikke har tatt.

Så all ære til alle de som fremdeles tviholder på egenart og musikk som ligger hjertet nærmest. Det viktigste vi som konsumenter og lyttere gjør er kanskje å klikke litt mindre på de ferdig-genererte listene vi ukentlig får fra Spotify-algoritmene, selv om de er jævlig gode på å treffe akkurat på det vi liker fra før.

For hvem vet. Kanskje liker du noe du ikke visste at du liker.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå