Tre innvendinger mot Venstre og Høyres skoleforslag etter pandemien

Hvilke tiltak trenger vi i skolen etter pandemien? Venstre og Høyre har kommet med forslag til hvordan vi kan «tette kunnskapshullene», men jeg har som skoleforsker klare innvendinger.

Vi kan ikke koble det faglige og sosiale fra hverandre i skolen, mener innleggsforfatteren  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

I forrige uke diskuterte utdannings- og forskningskomiteen et forslag fra Venstre og Høyre om hvordan man kan «tette kunnskapshullene» og ta igjen tapt faglig og sosial læring under pandemien.

Forslagene var av litt ulik karakter: Sommerskole for mange, kartlegging av leseferdigheter for alle før skolestart, og vektlegging av lesing, skriving og regning for de som «er på vei til å falle fra». I tillegg var det forslag om en sterkere oppfølging av fravær, og et «nasjonalt leseløft».

Det er viktig å jobbe med konsekvensene av koronapandemien. Hva har perioden vi nå har lagt bak oss gjort med skoler, med barns sosiale tilhørighet og faglige læring?


Jeg skroller videre på mobilen. «Hvor dum eller smart er du?»

«Skolerevolusjon – nå!», leser jeg der jeg sitter i sofaen og multitasker på mobilen mens politikerne diskuterer korona og skole høylytt på TV.


Jeg har tre hovedinnvendinger mot forslaget fra de tidligere regjeringspartnerne:

Det første er det jeg leser som en implisitt frakobling mellom det sosiale og det faglige i skolen. Det andre er at jeg spør meg hva som trengs av ytterligere kartlegging for å vite hva som bør iverksettes i skolen? Det tredje er at vi ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over oss at pandemien selvsagt har påvirket det daglige arbeidet med elever, men også det langsiktige og systematiske arbeidet med reformer som allerede er igangsatt.

I tiltakene som nå er foreslått er det faglige og sosiale tilsynelatende to separate områder, som dels foregår på ulike arenaer – sommerskole og «vanlig» undervisning.

I forskningen og faglitteraturen opererer blant annet Peder Haug med et skille mellom ulike mål for skolens inkluderingsarbeid.

1. Å øke fellesskapet.
2. Å øke deltakelsen i skolen, hvor vi både gir og får noe fra det samme fellesskapet.
3. Å øke demokratiseringen.
4. Å øke utbytte for hver enkelt elev.



Dette er ikke fire klart adskilte områder, men må tvert imot forstås som sammenhengende og avhengig av hverandre. De tiltakene som Venstre og Høyre nå foreslår er med på å trekke områdene fra hverandre, heller enn å koble de sammen. Noe som er med på å svekke elevenes motivasjon for læring.

Det neste spørsmålet er om vi trenger enda mer kartlegging for å sette i gang virkningsfulle tiltak?

I perioden etter nedstengningen 12. mars 2020 svarte over 80 prosent av lærerne at de hadde oversikt over hvem som var de sårbare elevene i sin klasse. Kun 27 prosent svarte derimot at de klarte å følge opp de samme elevene.

Gapet illustrerer at skolen vet veldig mye om hvor skoen trykker, men at man ikke er satt i stand til å gjøre nok med det. Særlig når det gjelder det som etter hvert er blitt kalt sårbare barn.



Rammebetingelsene og systemene som allerede finnes er ikke tilstrekkelige til å bygge gode lag rundt elevene. Og kartleggingssystemene finnes i norsk skole, utfordringen er å bruke dem slik vi vet er mest hensiktsmessig.

Kyndig iverksettelse og utforming av tiltak krever en tydelig skoleledelse med tro på kompetente lærere som bruker verktøyene som passer best for sine elever på sin skole. Ikke en forpliktelse til at alle skal gjøre det samme som ledd i en ekstraordinær håndtering av pandemisituasjonen.

Både før pandemien og underveis i unntakstilstanden er det satt i gang flere ulike reformer og tiltak i skolen. Ny læreplan gjennom LK20, en ny rammeplan for SFO og et nytt kunnskapsløft for spesialundervisning og inkludering er tre eksempler. Eventuelle nye tiltak som settes i gang, bør sees opp mot disse og andre satsinger.


Grepet til rektor virket. «Per» gikk fra en times skoledag til å være der hele dager

Stadig flere barn og unge klarer ikke å møte jevnlig på skolen fordi de engster seg for å gå på skolen. De omtales ofte som de sårbare barna vi må prioritere, men i realiteten har vi ikke råd til det.


Spørsmålet bør være: Er disse reformene og endringene satt i gang på en slik måte og med slike rammebetingelser at de faktisk kan tas i bruk i skolene? Vil innføringen av tiltak rettet mot tapt faglig og sosial læring fremme, eller hemme, det arbeidet som er i gang?

Veien til å sikre et godt inkluderende tilbud i både faglig og sosial forstand, går gjennom systematisk jobbing over tid, ikke gjennom skippertak i enkeltkommuner og skoler. Inkluderings- og tilhørighetsarbeidet kan ikke avgrenses til kartlegginger av enkeltelever som trenger særtiltak, men må sammenkobles med den systematiske jobbingen som ligger i kompetansestrategien og den faglige utviklingen i skolen for øvrig.

Innlegget er en forkortet versjon av høringsinnspill kronikkforfatter Joakim Caspersen ga muntlig på Stortinget 22.03.2022. Hele høringen kan sees på Stortingets nettsider: Høringsprogram - stortinget.no

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå