Lenge før hendelsene rundt IS og Charlie Hebdo bidro til å tegne skremmende bilder av hva ekstremisme kan lede til, satt en gruppe kristne og muslimer i Trondheim og prøvde å forstå hvorfor ekstremisme oppstår i religiøse miljø.
Forum for muslimsk-kristen dialog i Trondheim ble etablert i 2003. Medlemmer oppnevnt av Nidaros biskop og medlemmer oppnevnt av Muslim Society Trondheim har gjennom mange år med tålmodige samtaler om islam og kristendom bygget tillit og gjensidig forståelse. Vi har drøftet mange temaer – også hva som kan bidra til utviklingen av religiøs ekstremisme.
Ekstremisme finnes overalt. Det å forlate moderasjon, middelvei og balanse og gå til ytterligheter har skjedd både på kristen og muslimsk side. Ofte opptrer religion som en del av bildet, eller som en begrunnelse for ekstremistiske holdninger og handlinger. Vi vil hevde at ekstremisme som oftest ikke har sin bakgrunn i religion, men snarere i en rekke andre forhold i samfunn, kultur, økonomi og historie.
Med tanke på hva som skaper grobunn for ekstremisme, vil vi særlig peke på dette:
Kolonitida har satt spor etter seg og har gitt grobunn for underlegenhetsfølelse. Mange land og områder som ble fri-gjort fra koloniherrene fikk politiske diktaturer til avløsning. Dette har videreført mot-setningsforhold mellom befolkning og maktelite som preget kolonitida.
Ofte er det også en maktelite som rår når religiøse tekster skal tolkes. Det har ført til at befolkningen bøyer seg for tolkningene fra mennesker som hevder å formidle sannheten om religion og gudstro, den rene og ekte tro. I stedet bør folk gå til de religiøse tekstkildene selv og sette seg inn i deres budskap.
Det kan se ut som vestlige stormakter bruker to ulike målestokker, én innen egen maktsfære, en annen når de skal bedømme forhold i den muslimske eller arabiske verden. Hendelser som ikke ville vært akseptert i eget land, blir godkjent og ofte støttet i andre land. Særlig gjelder dette i vurderinger og handlinger overfor antatte fiender. At en demokratisk valgt president avsettes av de militære (jf. Egypt i juli 2013), ville utløst en konstitusjonell krise i USA, mens vestmaktene umiddelbart aksepterte endringen.
Relativt ofte blir lokale konflikter tolket religiøst og partene i en konflikt blir beskrevet etter religiøs tilhørighet – selv når det ikke er grunnlag for det. Det kan utløse religiøs ekstremisme og gjør en løsning av konflikten vanskeligere. Eksemplene her er mange: Konflikten mellom Hellas og Tyrkia først på 1900-tallet, Balkankrigene på 1990-tallet og dagens borgerkrig i Syria er noen.
Mennesker flest kjenner bare sin egen kultur og lever ureflektert i den. De gjør seg ikke kjent med andres kultur eller andres tankegang, men handler med utgangspunkt i det de allerede kjenner. Dette er naturlig, men det forsterker motsetninger og kan skape grobunn for ekstremisme. Det er en viktig utfordring å hjelpe mennesker både til en fordypet forståelse av både sin egen og andres religion, og til å spørre hva alle mennesker ønsker seg for sitt liv.
Både blant kristne og muslimer finnes grupper som velger å tolke motsetninger og konflikter bare i lys av sin egen, ofte ensidige, forståelse av Bibelen eller Koranen, uten å legge vekt på andre forhold. Dette forsterker konflikter, og medfører fordømmelse overfor motparten.
Medias rolle i dekningen av konflikter virker også inn på hvordan de utvikler seg. Gjennom mediedekningen kan motsetninger forsterkes og problemstillinger forenkles. Fokuseringen på det negative øker konfliktnivået. Actionpreget mediedekning kan forsterke grunnlaget for hat og motsetninger. Når media unnlater å gi nyanserte analyser og viktig bakgrunnsstoff, særlig om den andre part i konflikten, blir det vanskelige å løse konflikter, og grunnlaget for ekstremisme vokser.
Kulturer er forskjellige. Enkelte europeiske skribenter som drar til den muslimske/arabiske verden fester seg ved det de opplever som negativt, vanskelig eller uforståelig, og forteller om det i det europeiske rom slik at fordommer og kunnskapsmangel opprettholdes. Til-svarende ser mange islamske skribenter i Europa særlig det de bedømmer som negativt i forhold til sitt perspektiv, og bringer dermed negative bilder av vesten ut i den arabiske verden. Det er en stor utfordring å bringe nyansert og innsiktsfull kunnskap i begge retninger i forholdet mellom Europa og den arabiske verden.
Det er ikke ønskelig å forsterke motsetninger og konflikter. Gode samtaler bidrar til å bygge ned det som skiller, og vi opplever at islam og kristendom har mange felles verdier å bygge på i kampen mot ekstremisme. Sammen kan vi også bidra til å skape en dypere forståelse av den dynamikken som skaper ekstremisme i ulike sammenhenger. Begge religioner må vedkjenne seg og gjøre opp med sin historie der den har vært voldelig og fungert ekstremistisk gjennom maktbruk som har rammet andre mennesker og ødelagt deres liv.