Kronikk mandag 31. august 2015

Psykisk helse – en tydelig utfordring for helsevesenet

Helsevesenet i Norge er av de beste i verden, vi har de beste levekår, og vi lever stadig lenger. Det er likevel mange utfordringer.

Saken oppdateres.

Mye fungerer godt, og befolkningen er i stor grad fornøyd med helsetjenestene de mottar. Det er likevel mange utfordringer.

En av de tydeligste er det økende antallet mennesker med psykiske vansker som oppsøker helsevesenet med behov for oppfølging og behandling. Samtidig er personer som har mottatt psykisk helsehjelp de som er minst fornøyd med helsetjenestene. Mest av alt er de opptatt av å bli møtt med respekt.

En av de viktigste årsakene til økt levealder i Norge siden 1970-tallet, er nedgang i dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer. Det har også vært en nedgang i kreftdødeligheten. Et stort og økende antall har Kols, som også er en av de vanligste årsakene til innleggelser i norske sykehus i dag. Muskel- og skjelettlidelser er på sin side den største årsaken til sykefravær, selv om andelen sykmeldte med denne typen lidelser har sunket noe.

Samtidig har andelen personer som er borte fra jobb på grunn av psykiske helseproblemer økt. Stadig flere oppsøker helsetjenestene på grunn av psykiske symptomer eller lidelser, først og fremst angst og depresjon. Psykiske plager har blitt den hyppigste årsaken til at folk oppsøker fastlegen.

Bruken av sentralstimulerende legemidler har økt betydelig. Særlig grunn til bekymring gir den omfattende bruken av ADHD-medisin og anti-depressiva med henholdsvis gutter 10-14 år og jenter 15-19 som de største brukergruppene. Norge er ikke alene om å ha store psykisk helse-utfordringer. Ifølge WHO er psykiske lidelser blant de største bidragsyterne til global sykdomsbyrde. I 2030 vil depresjon alene være ledende årsak til global sykdomsbyrde. Blant unge i alderen 10-24 år er psykiske, nevrologiske og rusmiddelrelaterte lidelser ledende årsaker til global sykdomsbyrde.

I forbindelse med en studie gjort for LHL utførte SINTEF en befolkningsundersøkelse med spørsmål om folks oppfatninger av egen helse og helsetjenestene. Undersøkelsen viser at folk i stor grad er fornøyd med kvaliteten på helsetjenesten, men at dette varierer systematisk mellom ulike pasientgrupper.

Personer som har, eller har hatt, psykisk sykdom er minst fornøyd (sammen med personer med muskel- skjelettsykdommer). De mest fornøyde med helsetjenestene er de som har, eller har hatt, enten kreft, hjerte- og karsykdom, slag eller hjerneblødning. Særlig de som har, eller har hatt kreft er mer positiv, også i vurderingen av de ulike sidene ved pasientforløpet. De har større tro på at de får riktig behandling, og at samhandlingen mellom de ulike helsetjenestene fungerer.

Personer med psykisk sykdom derimot, gir en systematisk mer negativ vurdering av behandlingsforløpet. De har mindre tiltro til behandlingen de får, de mener i mindre grad at samarbeidet mellom sykehus og fastlege har vært tilfredsstillende, de er mindre fornøyd med kommunikasjonen med behandlingsstedet, og de mener i mindre grad at de har hatt mulighet til å påvirke behandlingsopplegget. Det kan handle om ulike sykdommers prestisje i helsetjenestene, potensiale for bedring, ulik kompleksitet i sykdomsbildet, varighet av sykdom - mange forhold.

SINTEFs undersøkelse viser også at det varierer med eget sykdomsbilde hva folk vurderer som de viktigste kriteriene for kvalitet i helsetjenesten. Generelt er det stor enighet om at det viktigste er tilgjengelighet til helsetjenester (korte avstander og ventetider) og behandling som virker, utført av godt kvalifisert helsepersonell. Personer med psykiske vansker skiller seg imidlertid ut ved at de i mye større grad enn andre brukere og pasientgrupper vektlegger betydningen av respekt for pasientens verdighet. Dette er også i tråd med forsking fra NTNU som blant annet viser at brukere ved distriktpsykiatriske sentre løftet fram respekt som en fundamental og undervurdert del for å få til reell brukermedvirkning (By Rise et al., 2015). Brukermedvirkning er lovfestet rettighet som innebærer innflytelse på eget tjenestetilbud og generelt. En brukerstudie fra Kunnskapssenteret viser at pasienter innlagt i psykisk helsevern ønsker større innflytelse på valg av behandlingsopplegg og medisinering.

Utfordringene med å skape et tilfredsstillende behandlingstilbud er på mange måter mer komplekst innen psykisk helse enn det er for andre sykdomsgrupper. Det å få en psykisk lidelse kan påvirke hele livssituasjonen i lang tid. Det har skjedd store omveltninger de siste tiårene med nedbygging av de store og tradisjonelle institusjonene og oppbygging av lokalbaserte tilbud i kommunene og distriktpsykiatriske sentra. Når respekt vektlegges så mye sterkere blant personer med psykiske problemer, reflekterer dette stadig et behov for å rette opp en lang historie med mangel på respekt i hjelpeapparatet, og med stigmatisering og skepsis i samfunnet forøvrig.

På forsiden nå