Kronikk, fredag 15. juni 2012

Orgel, rosevindu, vind og vær

De ansvarlige for dagens orgelsak fremstiller det som at de har tillagt portalen under rosevinduet stor vekt. Men har de det?

En portal skal ikke bare sees, den skal også brukes; så la oss gå inn her. Hva blir vi da møtt av? Vi vil straks befinne oss midt inne i et stort orgel. Vi må gå ni meter videre, før orgelet er tilbakelagt. Derpå må vi passere kor og eventuelt orkester (eller kortribuner og notestativer), samt orglets plasskrevende spillepult, før vi omsider er inne i katedralen i vanlig forstand. I mange tilfeller vil kor og orkester legge beslag på midtgangen, slik at denne blir sperret. Og det gjør ikke saken bedre. Dette tilsvarer neppe hva man mener er en verdig inngang i katedralen, i stil med hva den storslåtte portalen varsler om.
De ansvarlige har ikke lagt frem noe som viser at de har tenkt på dette. Inngangen i et hus bærer en viktig symbolkraft i seg. Men det er vanskelig å se at inngangen til domkirken er blitt ofret oppmerksomhet.