Kronikk mandag 21. januar 2013

Ikke la skolen stå alene

I MOT har vi klokketro på å jobbe helhetlig med forebyggende arbeid rettet mot ungdom.

Saken oppdateres.


Vi tror ikke det holder at ungdom møter forebyggende arbeid på skolen. Det å fremme en kultur som forebygger mobbing og usunne ungdomsmiljø må gjøres på ulike arenaer. På fotballtrening, på ungdomsklubben og på speidermøte. Kun når vi tar i bruk hele lokalsamfunnet kan vi forebygge best mulig.

Mobbing er et problem som trenger kontinuerlig motstand fra foreldre, lærere, elever og samfunnet rundt. Trondheim kommunes kampanje som foregår i disse dager er et godt eksempel på dette, og Adresseavisens fokus på mobbing er et eksempel til etterfølgelse for flere medier.

I MOT tenker vi helhetlig, og ser ikke bare på enkeltstående problemer som mobbing, rus, psykiske problemer eller kriminalitet. Det er viktig å sette mobbing inn i en sammenheng, forskning viser at det er klare sammenhenger mellom mobbing og en rekke faktorer i skolens læringsmiljø. Derfor må vi skape de gode miljøene, på skolen og på fritidsarenaen. Det å bygge trygge og varme oppvekstmiljø tror MOT vil ha god effekt mot mobbing. Det å skape trygge ungdommer som tør å ta egne valg og tør å bry seg tror vi vil ha god effekt mot mobbing.

Skolen er helt sentral i å forebygge mobbing. Her må rektor ta lederskap, lærere og personal må bruke de riktige verktøyene, og det må finnes gode planer for gjennomføring av dem. I tillegg må vi som samfunn innse er at ikke alle problem kan løses på skolen. I MOT tror vi ungdom trenger å møte det forebyggende arbeidet på flere arenaer. Fritidsarenaen kan ikke bli et fristed for de som utfører mobbing, mens det på skolen er mobbefritt. Det hjelper ikke de ungdommene som blir mobbet. Vi tror at fotballtreneren og lederen i skigruppa trenger noen av de samme verktøyene som lærerne får på skolen. Ungdommene må bli møtt med de samme verdiene på kunstgressbanen som i klasserommet.

De kommunene som inngår et samarbeid med MOT blir et «Lokalsamfunn med MOT». De har ungdomsskolen som sentrum i det forebyggende arbeidet, men tar også i bruk MOT som et kulturbyggingsverktøy på fritidsarenaen. Vi skolerer voksenpersoner på ungdoms fritidsarena i de samme verktøyene som MOT sine representanter bruker i klasserommene. På den måten blir fritidsarenaen en viktig alliert i skolens kamp mot mobbing. Forskning støtter opp om hvor viktig det er å forebygge på flere arenaer i lokalsamfunnet, og vi finner dette igjen i økologisk oppvekstteori, samt en rekke studier.

Et absolutt krav for at en kommune skal bli et «Lokalsamfunn med MOT» er toppforankring helt opp til ordfører og rådmann. I mange av våre lokalsamfunn fungerer ordfører eller rådmann som såkalte «MOT-ledere». Dette gir et tydelig signal og en marsjordre til resten av kommunen: Her skal vi trekke i samme retning og her skal ikke skolen stå alene. Toppforankringen gjør også det forebyggende arbeidet i kommunen mindre sårbart, både budsjettmessig og med tanke på personell. For å si det svært tydelig: forebygging er en krevende prosess, forebygging uten toppforankring er en nesten umulig prosess.

Tidligere i år ble det debattert om forebyggende program hadde noe effekt. De aller fleste forskere, politikere og organisasjoner ga et tydelig svar: vi har ikke råd til å la være å prøve. I MOT erfarer vi at det å jobbe forebyggende virker. Elevundersøkelsen 2011, som er foretatt av Utdanningsdirektoratet, viser at ved 35 skoler som jobber godt etter «Lokalsamfunn med MOT»-modellen så er andelen elever som blir mobbet i 10.klasse halvparten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tallene viser også at fra 8. til 10.klasse øker mobbingen på landsbasis, mens den minker på skoler som kjørte MOT.

Det å forebygge helhetlig handler også om å ta den gruppa du jobber med på alvor. Det å bruke ungdom som en alliert i det forebyggende arbeidet er viktig og riktig. Forebygging må være med ungdom, ikke bare for. En viktig grunnantakelse med godt forebyggende arbeid er basert på Rogers og Banduras teorier om at vår atferd er mer påvirket av "viktige" andre enn av vår viten og våre intensjoner. MOT har stor tro på å bruke ungdom som rollemodeller for hverandre, og for å påvirke hverandres adferd. I praksis vil det si at man i 9.klasse rekrutterer ungdommer som ønsker å bli såkalt «Ungdom med MOT». Disse trenes opp i MOT sin filosofi og våre verktøy, og de reflekterer rundt hva det vil si å være et forbilde. Vi har vel alle sett eksempler på at de tøffeste guttene i skolegården påvirker de yngre guttene.

I Norge i dag har vi flere tusen «Ungdom med MOT» som bidrar til trygge og gode ungdomsmiljø på sin skole og i sine lokalsamfunn. Jeg møtte noen av disse på Kjenn ungdomsskole i Lørenskog i høst. Der har tiendeklassingene som er "Ungdom med MOT" ansvar for å ta imot de nye elevene på åttende trinn. Det var helt fantastisk å se. ”Jeg så den ene guttegjengen bare sitte der uten å inkludere flere av de andre gutta. Da gikk jeg bort til dem og sa tydelig ifra. Jeg ble forbanna, vettu” smalt det fra den ene 15-åringen. Jeg tror det skal mye til å mobbe noen i den skolegården.

Når skolen er i front, når man får med fritidsarenaen, har toppforankring i kommuneledelsen og involverer ungdommene selv, da jobber man helhetlig forebyggende. Det gir resultater. Så MOTs oppfordring til Kommune-Norge er: ikke la skolen stå alene. Tenk forebyggende i et bredere perspektiv. Og for all del: ta ungdom på alvor.








På forsiden nå