Kronikk onsdag 18. desember 2013

Mulighet i den virtuelle verden

Det tradisjonelle universitetet er i ferd med å transformeres. En virtuell verden for studier og forskning utvikles.

Saken oppdateres.

Tilgjengelig «viten på nett» er i rask vekst, og danner grunnlag for global demokratisering av kunnskap. Et grenseløst kunnskapsmarked der private aktører posisjonerer seg sammen med verdensledende universitet vokser fram. Ser vi konturene av en fundamental endring av rollen til høyere utdanning?

Globalisering og nye teknologier endrer dynamikken i verdensøkonomien. Mange bransjer opplever gjennomgripende forandring. Så langt har imidlertid universitetene bare i begrenset grad latt seg påvirke av den digitale tidsalderen, selv om tilbakeblikk viser betydelige endringer på enkeltområder, både for forskere og studenter. Etablering av tette og viktige internasjonale partnerskap er stimulert ved at det er lett å samarbeide over avstand, og lett å reise. Studentene er mer mobile enn noensinne, både fysisk og virtuelt.

Utfordringen for universitetene er at konkurransen ikke lenger er nasjonal, verken om de gode studentene, de gode forskerne, eller om finansiering. Utviklingen peker i retning av et akselererende behov for nye tanker også om «universitet». Budskapet i stadig flere europeiske og amerikanske studier er at det klassiske universitet vil bli utfordret – og må la seg utfordre – av «det virtuelle universitet». I løpet av kort tid har oppmerksomheten på muligheten for utdanning til alle via web-baserte undervisningstilbud eksplodert. På tvers av tidligere prinsipper er det eliteuniversitet som MIT og Harvard som bidrar til å drive utviklingen.

Kunnskapsdepartementet har reagert relativt kvikt på utviklingen. En egen gruppe utreder mulige konsekvenser av de såkalte Massive Open Online Courses (MOOCs) for norske universitet. NTNU lanserte det første norske MOOC-kurset i høst. Universitetet i Oslo følger på neste høst med en MOOC-variant av Exphil, kalt «Flexphil». Samtidig ser vi en rask utvikling av utdanningstilbud i regi av nye aktører og allianser. Nasa danner universitet sammen med Google. GeorgiaTech kopler seg med AT&T. Khan Academy leverer nettbaserte universitetskurs, gratis for alle, og sponset blant annet av Bill & Melinda Gates stiftelse. I Europa går elleve partnere sammen om et første tverr-europeisk MOOC-initiativ, støttet av EU. Vi ser konturene av en mulig framtid der den primære plattformen for kunnskapsutvikling er en tredjeparts web-løsning og ikke universitetet selv. Kanskje vokser det fram en global markedsplass, der kurs fra mange universitet er tilgjengelige via en og samme webportal? Dette er endringer ingen universitet kan overse, heller ikke i Norge.

Framtidens universitet vil strekke seg mot studentene, uavhengig av geografiske grenser og tidssoner. Eliteuniversitetene tilbyr allerede kurs til en brøkdel av kostnaden man har vært vant til. For studentene er dette gode nyheter. De vil kunne få nærmest ubegrenset tilgang til undervisere av høyeste kvalitet, hvor som helst i verden, til svært lav kostnad. Teknologien muliggjør dessuten skreddersøm av studier, med enorm valgfrihet. Rollene endres. Det er ikke lenger universitetet som bestemmer hvem som skal få tilgang til kunnskap, men «utdanningskunden» som velger lærested, og lærer.

Utviklingen går hånd i hånd med et økende behov for å løse stadig mer sammensatte og kompliserte samfunnsutfordringer gjennom samarbeid på tvers av mange fag. Det er grunn til å tro at nye former for interaksjon mellom studenter, undervisere, forskere – og også arbeidsliv og regioner – vil utvikle seg.

En konsekvens av «det virtuelle universitet» kan være at langt færre studenter vil være fysisk til stede på campus. Studentene er i økende grad «turister» som studerer der de er og når de vil. Samtidig inkluderer universitetets oppgaver ikke bare formidling av teoretisk innsikt. Praktiske ferdigheter, evne til samarbeid og kritisk refleksjon er viktige resultat av en utdannelse. Evne til å prestere med høy kvalitet skapes i samspillet mellom kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Nye pedagogiske tilnærminger i kombinasjon med digitale løsninger kan danne grunnlag for gode, virtuelle tilbud også på disse områdene. Likevel tror vi ikke man skal undervurdere menneskets behov for å møtes. Universitets rolle er å utvikle og utfordre kunnskap i skjæringspunktet mellom mange fag og ideer. Mennesker må møtes til faglig dialog, mangeartet eksperimentell virksomhet, og for utvikling av sosiale ferdigheter også i framtiden. Et økende fokus på livslang læring og på betydningen av kunnskap for bærekraft både i næringsliv og offentlig sektor gjør dessuten at stadig flere benytter seg av tilbud om etter- og videreutdanning. Av den grunn tror vi campus må åpnes ytterligere mot by og arbeidsliv, med et mangfold av arenaer for kunnskapsutvikling og formidling.

Universiteter verden over står overfor en fundamental endring vi kanskje ikke helt overskuer, og som handler om langt mer enn «kurs på nett». For å lykkes i det videre må norske universiteter være langt over gjennomsnittet attraktive, både som studiested og arbeidsplass. Sett i et langsiktig perspektiv må vi dessuten ta høyde for at universitetene skal virke innenfor helt andre samfunns- og næringsstrukturer enn i dag. Fremtidige studenter skal utføre jobber som ennå ikke finnes. Men vi tror ikke universitetene vil floppe. Tvert om må de være enda mer sentrale i samfunnsutviklingen fremover. Forutsetningen er at morgendagens universiteter møter nye behov innen undervisning, forskning, nyskaping og formidling.

På forsiden nå