I Ukeadressa 7. desember 2013 retter journalist Halldis Nergård oppmerksomheten mot Wærdahl- og Thingstadgruppa, motstandsgrupper i Trondheim og Trøndelag ledet av kommunister.
I intervjuet forteller Ruth Wærdahl Wesenlund om hvordan faren, Reidar Wærdahl og broren hans Carsten, ble tatt av Henry Rinnan og tyskerne høsten 1943.
Faren ble tatt omtrent samtidig med at Ruth ble født. Sammen med flere andre ble de henrettet 17. november 1943. Bergliot, kona til Reidar, satt igjen med døtrene Ågot (født 1934) og Ruth (1943).
4. september 1943 holdt Reidar Wærdahl talen under 50-årsfesten til Statsbanenes Verkstedforening. Bakgrunnen for at nettopp han fikk denne oppgaven, var den rollen han spilte i det illegale arbeidet på Marienborg verksted i Trondheim.
Even Flatreit, som arbeidet ved verkstedet og som ble med i Wærdahlgruppen fra slutten av 1940, formulerer det slik i et brev datert Oslo 10. september 1974: «Initiativet til gruppene ble tatt av bevisste kommunister- for verkstedets vedkommende Reidar Wærdahl/Thingstad». I brevet skriver han også dette: «For verkstedets vedkommende var det Reidar Wærdahl som var hovedkontakt». Flatreit skriver ellers i et annet brev til meg 27.08 1974 dette om ham: «Ellers var det Reidar Wærdahl som ledet gruppen – en fin personlighet med enestående evner og vidsyn».
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at Reidar ikke arbeidet ved verkstedet, men fungerte som leder av de illegale gruppene der. Wærdahlgruppen, der Carsten Wærdahl stod sentralt sammen med broren Reidar, ble ei undergruppe av Thingstadgruppen.
Urmaker Henry Thingstad var leder i Sør-Trøndelag Arbeideridrettskrets da tyskerne angrep Norge. Han var i likhet med Wærdahlbrødrene medlem i Trondhjems Kommunistiske Ungdomslag. For eksempel var Henry Thingstad leder i ungdomslaget i 1937, Carsten Wærdahl var nestleder. Reidar Wærdahl ble mye brukt som studieleder i kommunistmiljøet i byen både før og under krigen.
I likhet med Thingstad var både Carsten og Reidar medlemmer av arbeideridrettsklubben «Ørnulf». En kilde peker på at Reidar Wærdahl var den som tegna banneret til «Ørnulf.» Carsten og flere av hans kamerater fra kommunistmiljøet hadde også tillitsverv i avholdsbevegelsen NGU (Norges Godtemplar Ungdomsforbund).
Jeg har god dokumentasjon på den pådriverrollen kommunistene i Trøndelag fikk i arbeidet for solidaritet med den spanske republikken etter Francos opprør 18. juli 1936. For eksempel tok Trondhjems Kommunistiske Ungdomslag (TKU) tidlig i 1937 initiativet til dannelse av Ungdommens Spaniakomité. Komiteen ble meget aktiv i støtte og opplysningsarbeidet for Spania og organiserte solidaritetsarbeid i hele Trøndelag. Carsten ble med i styret som sekretær for Ungdommens Spaniakomité. Så å si alle med tillitsverv i Ungdommens Spaniakomité ble motstandsfolk under krigen.
9. april 1940 stod soldater fra Nazi-Tyskland i Trondheims gater. På tross av motstand og kamper ulike steder i Trøndelag var okkupasjonen et faktum etter noen uker. Som det første partiet ble NKP forbudt 16. august 1940, og videre politisk virksomhet måtte organiseres illegalt.
Etter partiforbudet organiserte det sentrale partimiljøet i Trondheim de første illegale gruppene i løpet av vinteren 1940-41. Ifølge Harald Rusten møttes flere kommunister med verv i avholdsbevegelsen NGU 3. august 1940 for å diskutere situasjonen, ved siden av Rusten møtte i alle fall Eilif Solheim fra Levanger og Oscar Øwre fra Verdal. Både Harald Rusten og Oscar Øwre hadde deltatt i kampene mot tyskerne etter 9. april. Øwre forteller i et intervju at han kom tilbake til Verdal ut på sommeren 1940 med «et brennende hat til tyskerne».
Carsten Wærdahl ble tidlig en nøkkelperson i det illegale avisarbeidet. Han hadde tilgang på stensilmaskin gjennom jobben som arkivar på Siemens, og fra september 1940 ble det laga illegale aviser her.
Kona til Reidar, Bergliot og dattera Ågot bodde på Stjørdal på 1930-tallet. Reidar arbeidet i Trondheim og kom til Stjørdal hver helg. Sommeren 1940 flytta familien til Sandgata 17 i Trondheim der Carsten og kona Solveig bodde i andre etasje. Reidar var utdanna dekorasjonsmaler. Han arbeidet som teatermaler ved Trøndelag teater og som dekoratør, blant annet for den jødiske familien Abrahamsen som drev forretning. Ifølge Ruth Wærdahl Wesenlund håpet han å kunne livnære seg som billedkunstner. Ågot, søstra til Ruth, forteller i et intervju at hun husker at faren gjorde om stua i Sandgata 17 til atelier for å kunne male, hun husker også glimt fra at hun satt på golvet og lekte under møter med diskusjon og sang.
Innsamling av penger, illegale aviser og opprop, etteretningsarbeid mot tyske anlegg, forberedelse av militære grupper og sabotasje, og ikke minst flyktningearbeid, krevde et større og større apparat. I dette arbeidet ble det lagt vekt på samarbeid med andre motstandsmiljøer. Et livsfarlig illegalt arbeid på grunn av Rinnanbanden og tyskernes apparat. Henry Thingstad ble tatt i februar 1943. Sammen med flere av sine kamerater ble han henrettet 19. mai 1943.
Carsten Wærdahl ble nå lederen for partiets motstandsarbeid. I oktober 1943 slo Rinnan og tyskerne til igjen og flere titalls ble tatt, blant disse var brødrene Wærdahl. 17.11 1943 ble Reidar og Carsten Wærdahl henrettet sammen med 6 andre fra samme motstandsgruppe.
Reidar ble 31 år , Carsten 30 år. De ofret alt i frigjøringskampen.