Landbruks og matminister Sylvi Listhaug har sagt at det skal komme store endringer i landbrukspolitikken. Hun vil heve konsesjonsgrensene og kvotetakene, men ikke øke tilskuddene slik bondeorganisasjonene krever.
Videre har ministeren signalisert at hun vil fjerne konsesjonsplikten, bo- og driveplikten, samt oppheve prisreguleringene på landbrukseiendommer. Bøndene skal «slippes fri» med en deregulering av landbrukspolitikken. Det er den enkelte bonde, og ikke politikerne, som i langt større grad enn i dag skal bestemme hvor mye som skal produseres. Årets jordbruksforhandlinger vil trolig gi oss svar på hva regjeringens støttepartier, og da spesielt Venstre som trolig blir jokeren i årets oppgjør, mener om viktige veivalg i landbrukspolitikken. Men hva mener bøndene selv?
Vi har analysert tall fra Trender i norsk landbruk som er en landsrepresentativ undersøkelse blant om lag 1600 bønder som Bygdeforskning har gjennomført annet hvert år i perioden 2002 til 2014. Når vi spør bøndene om de mener det er for mange offentlige reguleringer i landbruket, er det 61 prosent som er helt eller delvis enige i dette. Altså et klart flertall av bøndene støtter Landbruks- og matministeren på et mer generelt grunnlag. Samtidig var det flere som mente dette i 2002, da 80 prosent var enige i at det var for mange reguleringer i landbruket. Når vi derimot går inn og spør om oppslutningen om konkrete regler, blir bildet et noe annet. Både oppslutningen om odelsloven (62 prosent for), boplikten (71 prosent for) og driveplikten (75 prosent for) har økt merkbart fra 2002 til 2014.
I 2008-undersøklesen stilte vi spørsmål om bøndene mente at jordbruksstøtten i større grad burde frikobles fra produksjonen og da var 36 prosent enige i dette. I 2014 var denne andelen redusert til 22 prosent. Videre var 28 prosent i 2008 enige i påstanden om at det er på tide å fjerne produksjonsbegrensningene i norsk landbruk. I 2014 er denne andelen redusert til 16 prosent. I tillegg har oppslutningen om landbrukssamvirket økt fra 2002 til 2014.
Samlet gir dette et bilde av at dagens bønder i større grad slutter opp om en politisk styrt landbruk enn de gjorde ved inngangen til 2000-tallet.
Yngve Ekern forteller i Aftenposten 25. april om en av Listhaugs drømmebønder: Atle Tærum på gården Skott i Øvre Eiker som produserer korn på 475 mål, noe som gir nok mel til 475.000 brød. I tillegg produserer han såkorn til andre bønder og satser på nisjeproduksjon av plommegløgg for Bondens Marked. Etter sine mange turnéer rundt i landet, vet Sylvi Listhaug at det er en gruppe bønder der ute som kommer til å satse når de får et «go» fra henne, uansett om det blir en framforhandlet avtale eller om den bare blir loset igjennom Stortinget med Venstres stemmer.
37 prosent av bøndene sier at de planlegger å øke produksjonen i løpet av de neste fem årene. Dette er en økning på fire prosentpoeng siden 2012. Det er imidlertid ikke slik at gruppen av bønder som planlegger å øke produksjonen på gården er enige om at landbrukspolitikken bør dereguleres. 32 prosent i denne gruppen består av bønder som er mest positive til en deregulering, mens hele 53 prosent består av en gruppe som foretrekker en politisk sterkt styrt næring. I tillegg har vi en gruppe som befinner seg i en mellomposisjon (15 prosent).
Det finnes også en betydelig gruppe bønder som ønsker en liberalisert landbrukspolitikk, uten at de selv har planer om å utvide drifta. De fleste av disse står til høyre politisk, men noen sogner også til sentrum og noen til Ap. Vår analyse viser at det å ønske en mer liberal landbrukspolitikk er sterkere blant de som planlegger å trappe ned produksjonen eller legge ned drifta helt, enn det er blant de som planlegger å øke produksjonen.
Det er små forskjeller i holdning til landbrukspolitikk etter landsdel i det meste av landet, men i Nord-Norge er det i langt større grad ønske om en politisk styrt landbruk. Vi har også sett på i hvilken grad det å være medlem av henholdsvis Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag har betydning for i hvilken grad man ønsker en liberal landbrukspolitikk. Andelen som ønsker et politisk styrt landbruk er høyere blant de som er medlemmer av ett av faglagene sammenlignet med de som ikke er medlemmer. Overraskende nok finner vi at ønsket om et politisk styrt landbruk øker med gårdsstørrelse. Det er altså ikke slik som kanskje tror, at avreguleringstilhengerne driver de største gårdsbrukene, men tvert om.
Omregnet til populasjonen av norske bønder er det drøyt 16 000 av de 43 000 bøndene som planlegger å øke produksjonen de neste fem årene. I denne gruppen er det altså et stort flertall som foretrekker at landbrukspolitikken ikke dereguleres og liberaliseres. Men hva de mener om landbrukspolitikken spiller selvsagt mindre rolle så lenge de bidrar til å øke produksjonen. Bøndene har tross alt alltid gjort det som svarer seg best og tilpasset seg den til enhver tid rådende landbrukspolitikk. Her har staten med sitt tilbud kommet de som ønsker å utvide drifta i møte med heving av kvotetak og fjerning eller demping av strukturprofilen på tilskuddene.