Det planlagte Ocean Space Centre i Trondheim antydes å koste tre-fire milliarder kroner, en investering på størrelse med Operaen i Oslo. For å få et slikt forskningssenter om havrommet kreves en åpen debatt, helhjertet engasjement fra næringen og ekspertise fra mange fagområder.
Det er gått ni år siden Stortingsmelding nr. 20 fra 2005 «Vilje til forskning» med oppfordring til regjeringen om å arbeide for et europeisk forskningssenter i Trondheim. I meldingen understrekes det at EU-landene må inviteres til å trekke veksler på et slikt senter. I en senere stortingsmelding om nordområdene ble det påpekt manglende kunnskaper om havrommet. Ideen om et forskningssenter, Ocean Space Centre ble født.
I rapporter fra et større EU-samarbeidsprosjekt «Healthy and Productive Seas and Oceans», med deltagelse fra 17 land heter det: «Matproduksjon og utvikling av bærekraftig ny energiproduksjon er noen av Europas viktigste utfordringer. Etablering av nødvendig forskningsinfrastruktur vil være så ressurskrevende at koordinert innsats og internasjonalt samarbeid vil være helt avgjørende for å løse fremtidens energiutfordringer.»
Norge som europeisk stormakt til sjøs, med sine enorme havområder, to millioner kvadratkilometer med store naturressurser, bør ta ledelsen av et større og langsiktig prosjekt i et samarbeid med andre nasjoner i Europa og landene rundt Polhavet. Et europeisk forskningssenter med fokus på havrommet må inneholde noe langt mer enn de eksisterende skipsmodelltankene og havlaboratoriene.
I forrige århundre ble Skipsmodelltanken og Havbassenget bygd ved Marintek for å kunne møte den tids behov. Det tette samvirket mellom næringen, brukerne og NTNU var de viktigste suksessfaktorene. Representanter fra hele næringen sto på barrikadene og kjempet for disse anleggene som har hatt stor betydning for den maritime næring i Norge.
På større dyp vil de hydrodynamiske utfordringene være langt mindre og vesentlig knyttet til strømforholdene. I Kina er det bygd store og dype basseng for å simulere strømforholdene i havet. De har tekniske og praktiske problemer med å simluere strømforholdene i havet. Det bør trekkes veksler på deres erfaring.
Like viktig som laboratoriene på Tyholt er den kunnskapsbrønnen som er skapt. Profesorene Odd Faltinsen og Torgeir Moan ble feiret på sin felles 70 årsdag i mai i år. 300 personer fra tilsammen 25 land kom for å hylle de to og deres virksomhet gjennom 40 år, en helt unik begivenhet i NTNUs historie. De har i sine karrierer vært rådgivere for 125 dr.ing-studenter, personer som idag sitter i sentrale stillinger og funksjoner i næringen. Sammen med kolleger som professorene Carl Martin Larsen og Asgeir Sørensen har de vært sentrale i leveransen av kunnskaper, metoder og ingeniører til næringen og i etableringen av et stort og aktivt internasjonalt nettverk. De nevnte fagpersoner med erfaringer fra tidligere utbygginger må aktiviseres i spesifisering av nye laboratorier. Inntrykket er at de ikke er trukket med i arbeidet.
Ocean Space Centre må tuftes på grundige behovsanalyser i næringen. Uten kan dette bli et nytt Mongstad, styrt av politikere og generalister, og med laboratorier få eller ingen har råd til å bruke. Hvilke behov har Statoil og Det Norske, for å nevne de nærmeste og største innenfor olje og gass?
Utforsking og overvåking av de store havområdene krever ekspedisjoner og stasjoner i havet slik som i romfarten.
I EUs rapporter fra det før nevnte samarbeidsprosjektet heter det «Systemer for måling og overvåkning av hav og kystlinje må utvikles. Det må også bli bedre modeller for simulering, beregning og prediktering innen en rekke fagfelt. Det kreves en europeisk koordinert FoU-innsats og oppbygging av nødvendige laboratorier og testfasiliteter.»
De antydede kostnader på tre-fire milliarder kroner oppfattes i hovedsak å være knyttet til ny infrastruktur. Hvis det nye senteret blir en forstørret versjon av de eksisterende anlegg vil det kun være egnet til å drive samme type virksomhet for de samme typer kunder som i forrige århundre. I så fall er betegnelsen Ocean Space direkte misvisende.
En lenge etterlenget opprustning av eksisterende anlegg vil koste langt mindre enn å bygge nye og forstørrede kopier av de eksisterende. Hoveddelen av investeringen bør gå til kompetanseoppbygging i samarbeid med internasjonale miljøer, spesiallaboratorier og til undersøkelser i havrommet. AMOS, et tiårig internasjonalt forskningsprogram i regi av NTNU for fjernstyrte operasjoner i havrommet, er et godt eksempel i så måte.
En tett og god dialog mellom næringen, de nevnte fagmiljøene og en mer åpen debatt, vil sikre at Ocean Space Centre blir et unikt forskningssenter for hele Europa med Norge i førersetet.
Det bør derfor arbeides med å skaffe samarbeidspartnere internasjonalt mht. finansiering og støtte fra flere land i Europa og landene rundt Polhavet, som USA,Canada og Russland.