Adresseavisen mener

Når folket gir råd, må nei bety nei

Enkelte kommuner har gjort det umulig å stemme «nei» til kommunesammenslåing. Andre har gitt velgerne uklare alternativer. Begge deler er uholdbart.

I oktober skrev Trondheim og Klæbu under intensjonsavtalen om sammenslåing mellom de to kommunene. I en ny rapport får avstemningen om sammenslåing i Klæbu kritikk, sammen med avstemningene en rekke andre kommuner.  Foto: jens petter søraa

Saken oppdateres.

I flere norske kommuner har folkeavstemningene om kommunesammenslåing vært demokratisk mangelfulle. Det framgår av en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Politikernes ansvar for å sørge for at demokratiske prosesser fungerer som de skal, gjelder også på kommunalt nivå. Hvis kommunepolitikere ikke har vært seg det ansvaret bevisst, er det uholdbart.

LES OGSÅ: Nabokrangel fører sjelden til noe godt

Mye tyder på at den bevisstheten har manglet i en rekke norske kommuner. Flere kommuner, blant annet Ørskog, gjorde det umulig å stemme «nei» til kommunesammenslåing. Noen steder, som i Klæbu, var det uvisst hvordan en stemme kunne tolkes av kommunen i etterkant, fordi alternativene var uklare. Det er ikke godt nok.

Folkeavstemninger må handle om klare «ja/nei»-spørsmål. Hvis ikke velgerne kan si seg både enige og uenige, er avstemningen tilnærmet verdiløs. I tillegg må det må det være klart for velgerne hva de faktisk sier seg enige eller uenige i. Det må heller ikke være mulig for politikerne å ta stemmene til inntekt for sitt eget foretrukne alternativ i etterkant. Skal det være noen vits i å stemme, kan det ikke være tvil om at et nei er et nei.

LES KOMMENTAREN: Dystert langtidsvarsel for kommunene

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hevdet i torsdagens «Politisk kvarter» at manglene skyldtes at regjeringen skapte en kaotisk prosess. Det faller på sin egen urimelighet. Rauma kommune greide å utarbeide kompliserte regler for hvordan resultatene skulle tolkes. Det er alt annet enn kaotisk. Å lage en stemmeseddel hvor det står: «Bør kommunen din slås sammen med kommunene A og B?», kan umulig være vanskeligere.

Avstemninger om kommunesammenslåinger griper direkte inn i innbyggernes liv. De kan påvirke hvilken skole barna skal gå på og hvor nærhelsetjenesten ligger. Derfor bør det stilles høye krav til lokale avstemninger. Det bør kommunepolitikere ta til seg, hvis de skal be folket om råd igjen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå