Adresseavisen mener:

Alle bør bidra i en stor dugnad mot plast

Plast er et enormt miljøproblem, som det heldigvis er nokså enkelt å gjøre noe med.

Kreditering: Ingrid Meisingset / Marit Bardal / Kilder: Scanpix / Shutterstock

Saken oppdateres.

Hver eneste dag fyller vi verdenshavene med 22 000 tonn plast. Søppelet brytes sakte ned og omdannes til mikroplast som spises av fisk og skalldyr. På den måten havner plast i næringskjeden vår.

Adresseavisen utfordrer innbyggerne, politikerne og næringslivet til å bli med på en dugnad mot plast. 2018 kan bli året vi alle kan sørge for mindre plast i havet.

World Economic Forum mener det vil være mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050. Fremtidsbildet er skremmende, men det er mulig å gjøre en betydelig innsats for å redusere forbruk av plast og dermed også spredningen. Vi husker alle gåsenebbhvalen som ble avlivet på Sotra vinteren 2017. Den hadde over 30 plastposer i magen. Slik avslørte hvalen hvor mye plast som flyter rundt i havene.

Ved inngangen til et nytt år er det naturlig å sette en fot i bakken og se på hvordan vi alle kan bidra. Tiltak som gir mindre plast i naturen, er trolig lettere å gjennomføre enn mange andre miljøtiltak. Alle skjønner at det er en dårlig idé å spise plast.

Tiltak for å spre mindre plast er enklere å få til enn å redusere CO2-utslippene. Å legge om vaner og forbruk som gir mindre plast i havet krever lite av hver enkelt av oss. Å redusere biltrafikk, reiser med fly til utlandet og kjøttforbruk, er vanskeligere å gjennomføre enn å kaste plast i søpla, velge bioplast eller kutte ut engangsbestikk.


Hva kan du gjøre?

Biler sprer plast til havet. Den slipper ikke bare ut CO2 og andre klimagasser, men gummi fra bildekkene er også en betydelig kilde til plastforurensningen. Kjør mindre bil. Da reduseres mengden av gummipartikler som slippes ut i naturen og som finner veien til bekker, elver, sjøer og havet.

Sortér plastavfallet ditt – slik at det blir resirkulert. På den måten fanges store mengder plast opp og kan gå til resirkulering. I Norge har vi gode rutiner for håndtering av avfall, det sørger for at plast blir fanget opp, sortert og resirkulert.

Kjøp klær som ikke inneholder mikroplast. Klær laget av fleece, og flere typer treningstøy inneholder plastfibre. Når disse vaskes, vil ikke plastbitene som løsner fanges opp av renseanleggene. Det gir mikroplast i havene. Disse utslippene alene er beregnet til ca. 600 tonn i året fra norske husholdninger.

Kosmetikk er en stor kilde til mikroplast. Rensekremer, kroppsskrubber og noen typer tannkrem inneholder mikroplast som forsvinner i avløpet. Svanemerket har siden 2014 forbudt mikroplast i produkter til hud og hår. Velger du svanemerkede produkter, er du trygg. Også engangslinser som kastes i toalettet eller skylles ned i vasken havner i havet.

Sigarettsneiper som kastes på gata, kontaktlinser som kastes i toalettet, Q-tips i plast som ikke havner i husholdningsavfallet, er alle kilder til spredning av plast. Det blir kanskje ikke så mye fra hver av oss, men nasjonalt og internasjonalt blir dette store menger som brytes sakte ned til mikroplast og kan tas opp i næringskjeden.

Kutt ned på bruken av plastposer. I land med gode resirkuleringsordninger fanges mye av denne plasten opp og går til gjenvinning. Likevel er plastposer et stort problem globalt. Slik plast produseres av petroleum, og det finnes bioplast som lages av fornybare kilder. En overgang til avfallsposer av bioplast vil derfor virke positivt uansett. Bærenett i lomma når du handler på butikken, er en enkel og god løsning.

Emballasje og engangsartikler. Velg produkter med emballasje i bioplast eller styr unna engangsartikler som plastbestikk, kopper og fat.

Forbrukermakt virker. Du kan påvirke produsenter og butikker til å selge produkter uten så mye emballasje. Velg svanemerkede produkter og etterspør slike produkter når du handler på butikken.

Rydd en strand for plast. Stadig vekk dukker ildsjeler opp på strendene for å samle opp plast, gamle fiskeredskaper og annet avfall. Du kan også følge eksemplet til mange som selv iverksetter ryddeaksjoner på en lokal strand eller ute i naturen for å samle opp plastavfall og få det kjørt til gjenvinning.


Kreditering: Ingrid Meisingset /Marit Bardal Ill: Shutterstock



Lokale politikere

Gode avfallssystemer, og resirkulering er avgjørende for å sortere ut plast. Da går mer plast til gjenvinning og spres ikke i økosystemet.

Kommunene har innkjøpsreglement som stiller krav til ordnede arbeidsforhold, regelverk etc. hos dem de handler med. På samme måte kan kommunen stille krav til dem de handler med om rutiner for håndtering av avfall, bruk av emballasje, bioplast etc.

Biltrafikk sprer plast. Gode kollektivsystemer er avgjørende, slik at vi alle kan redusere vår egen bilbruk.

Kunstgressbaner sprer plast. Det finnes alternativer til dagens gummikuler. I Malvik har en velforening bestemt seg for å bygge ballbinger uten skadelig plast. Flere bør følge deres eksempel. Flere bruker kork i stedet for granulat fra bildekk. Det er utprøvd på Torp i Fredrikstad med suksess. Oppsamlingsrutiner av gummigranulat fra kunstgress vil også redusere mengden som forsvinner inn i kretsløpet.

Bevisstgjøring, handlingsplaner og ambisjoner hjelper. Fokus på plast fra politisk hold kan bidra til å endre forbruksmønster. Samarbeid med næringslivet, handlingsplaner for å fremme alternativer til plast, belønningsordninger og ambisjoner om en plastfri kommune vil være bidrag som nytenkende politikere kan bidra til. 2018 kan bli et år der folkevalgte tenker nye tanker om miljøtiltak vi alle kan bidra til.


Næringslivet kan bidra

Butikker og fabrikker kan gjøre en betydelig innsats for å redusere bruk av plastemballasje. Hver gang vi handler matvarer, får vi automatisk tilbud om plastposer. Papirposer, bærenett som kan brukes flere ganger og poser i bioplast kan erstatte dagens plastposer. Som forbrukere trenger vi butikker som oppfordrer til alternativer til plastposen.

I landbruket kan økt bevissthet bidra til å redusere bruk av plast og til å fjerne plastavfall som ikke samles opp av retursystemene. Også i havbruk og fiskeri er det mye som kan gjøres. Tauverk, fiskeredskaper og oppdrettsmerder i plast brytes sakte ned og bidrar til å spre mikroplast i havet.

Når forbrukerne etterspør alternativer til plast, vil det skapes et marked som leverandører kan fylle. På samme måten kan næringslivet selv etterspørre alternativer gjennom egne innkjøp.

Kreditering: INGRID MEISINGSET

 

Nasjonale myndigheter

Plastposeavgift. Da regjeringen forsøkte å innføre plastposeavgift, ble ordningen ledd ut og senere trukket. Ordningen ble aldri innført, selv om vi vet at avgifter og prinsippet om at forurenser betaler, virker positivt i mange tilfeller.

EU har stilt krav til reduksjon av plastposer og vil at det skal tas betalt for plastposer i butikkene. Derfor ble handelens miljøfond etablert i Norge. Det er et samarbeid mellom regjeringen, Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Handel og Virke. Nå legges 50 øre på hver plastpose, og denne går til miljøtiltak i bransjen selv. Fondets inntekter skal brukes til å støtte miljøorganisasjoner, foreninger og andre som jobber mot forsøpling og for opprydding.

Våre avfallssystemer fungerer rimelig godt og fanger opp mye av det skadelige avfallet til resirkulering og gjenvinning. Men det kan gjøres mer for å få en enda større andel av plasten inn i våre avfallssystemer.

Norges rolle i internasjonale fora som FN spiller også en viktig rolle. Mot slutten av 2017 vedtok FNs miljøprogram, etter forslag fra Norge, en global målsetning om å stanse utslipp av plast i verdenshavene. Vedtaket vil ikke stanse utviklingen, men er viktig for å gjøre verdenssamfunnet bevisst på utfordringene.

Frankrike har vedtatt forbud mot plastbestikk og andre engangsprodukter av plast. Mange afrikanske land som Kenya og Rwanda har innført forbud mot plastposer. I mange land er avfallssystemene mangelfulle. Kina er verdens største forurenser når det gjelder plast. FN vil kunne sette fortgang i bedre håndtering av plast. Norge skal bidra med 100 millioner kroner til hjelp i u-land for å hindre plastforsøpling. I dette arbeidet står avfallshåndtering sentralt. På dette området gjør lille Norge en viktig jobb som kan inspirere flere.

På lik linje med klimaavtalene verdenssamfunnet har fått på plass, trengs det internasjonale forpliktende avtaler mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner som kan iverksette tiltak for å løse et av vår tids aller største miljøproblemer.


Kreditering: Ingrid Meisingset /Marit Bardal Ill: Shutterstock

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå