Adresseavisen mener

Nobel-nominasjon kan gi metoo-bevegelsen globalt gjennomslag

Nominasjonen av metoo-bevegelsen til Nobels fredspris kan gi ny giv i arbeidet mot overgrep mot kvinner i krig og konflikt.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har nominert metoo-bevegelsen til Nobels fredspris.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Denne uken ble det kjent at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har nominert metoo-bevegelsen til Nobels fredspris. Med det ønsker hun å heve blikket fra den type trakassering som skjer på julebord til systematiske overgrep mot kvinner og barn som skjer i krig og konflikt.

Metoo-bevegelsen har satt et viktig søkelys på maktmisbruk med seksuelt fortegn. Bevegelsen har gitt rom for at kvinner som vanligvis ikke ville hevet stemmen, har stått frem. Kvinner i serviceyrker forteller om ublu tafsing. I underkampanjen #stilleføropptak tok 590 kvinnelige skuespillere oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater.

Den norske metoo-kampanjen har vært flinkere enn sitt svenske motstykke til å se på trakassering som et samfunnsproblem. Men personfokus har også preget den norske kampanjen.

At Anniken Hauglie nominerer metoo til Nobels fredspris er derfor betimelig. Bevegelsen må komme seg videre. Seksualisert vold er utbredt i krig og konflikt. I Syria ble kvinner inntil nylig solgt som sexslaver i Den islamske stat.

Men må fortsette å sette søkelys på strukturelle overgrep mot kvinner i Norge. Ukultur finnes fortsatt, selv om likestillingen har kommet langt.

Samtidig kunne den internasjonale metoo-bevegelsen bare etablere seg i samfunn med en offentlighet og en presse som var opptatt av problemstillingen. Kvinner i krig nyter sjeldent godt av et slikt privilegium.

For ti år siden vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1820 mot seksuell vold mot sivile i konfliktområder. Resolusjonen vektla overgrep mot kvinner og barn.

Lite har skjedd siden 2008. Nobelnominasjonen av metoo-bevegelsen kan endre på det. Også ofre for krig og konflikt fortjener å få sine historier hørt.

På forsiden nå