Adresseavisen mener

Varslingssaker utfordrer rettssikkerheten for alle

Håndteringen av varslersaker i ulike organisasjoner reiser viktige spørsmål om rettssikkerhet, både for varslerne og dem det blir varslet mot.

Rune Lium, tidligere dommer og nå LO-advokat, reiser viktige problemstillinger om måten varslingssaker håndteres på. Rettssikkerheten for både varslere og de det blir varslet mot må ivaretas på en bedre måte, skriver Adresseavisen på lederplass.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Tidligere dommer og nå LO-advokat, Rune Lium, er i Adresseavisen tirsdag bekymret for manglende innsyn, manglende kontradiksjon, habilitet og ankemuligheter for de som får varsel mot seg. Det er det verdt å lytte til.

I kjølvannet av AUFs behandling av saken mot trondheimspolitikeren Leon Bafondoko sier Lium, på generelt grunnlag, at varslingsreglene gjør at det etableres en form for privat domstol hvor noen avsier en dom uten ankerett.

Det er åpenbart at det må være mulig å varsle for alle som opplever at det er behov for det. Enten det gjelder i en organisasjon, et politisk parti eller på en arbeidsplass. Metoo har vist oss viktigheten av å ta varslere på alvor og sørge for at deres varsler blir håndtert på en god måte. Men samtidig er det avgjørende at de som skal håndtere slike varsler, også sørger for at prosessen går forsvarlig for seg.

LES OGSÅ: Tidligere dommer advarer om rettssikkerheten

Alle har rett til å si fra om kritikkverdige forhold, og arbeidstakere har plikt til å reagere. Ofte har vi sett at varslere blir utsatt for gjengjeldelser dersom de velger å si fra. Det skal ikke skje. Samtidig viser erfaring at også de det varsles mot, blir utsatt for urimelige prosesser. Kravet til anonymitet for varslere kan utfordre rettssikkerheten for de det varsles mot. Men det betyr ikke at de som får varsler rettet mot seg ikke skal kunne forsvare seg og ha innsyn i hva de anklages for.

De som håndterer varslingssaker må være bevisst på å ivareta grunnleggende rettigheter for alle parter i en slik sak. Samtidig er det opp til de ansvarlige i virksomhetene å foreta vurderinger om alvorlighetsgraden i de ulike varslersakene og søke å løse sakene på lavest mulig nivå. Det må være ulike reaksjoner og prosesser bak et varsel om seksuelle trakassering og varslingssaker av mindre alvorlig karakter.

I etterkant av de mange varslersakene vi har opplevd, er det på tide at organisasjoner og virksomheter går gjennom rutinene, der også rettssikkerheten for alle vurderes nøye. Det fortjener de som varsler, og de det varsles mot.

På forsiden nå