Staten betaler, også for rikinger og «tullinger»

Redningstjenester skal fortsatt være gratis.

Redningsaksjoner er en offentlig oppgave, men er samtidig avhengig av frivillig innsats. Her er frivillige i Røde Kors hjelpekors avbildet i forbindelse med en øvelse i Ålen i 2010.  Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Også rike eller uaktsomme som er uheldige, skal slippe å betale for kostbare redningsaksjoner.

Påska er en travel tid for den norske redningstjenesten. Langt flere drar til fjells og sjøs enn for ti år siden. Skibestigning og fotturer til spektakulære turistmål, er blitt ekstra populært. Mer aktivitet fører til flere ulykker, og det legger press på det profesjonelle og frivillige redningsapparatet. Redningsaksjoner koster penger, det tærer på utstyr og setter mannskap på prøve.

Likevel er det fortsatt slik i Norge at du ikke skal betale for at noen redder deg. Redningsaksjoner er en offentlig oppgave, og staten betaler for alle, ingen skal være redde for å be om hjelp. Også de uaktsomme eller risikosøkende «toillbailler», kan vente seg bistand.

LES OGSÅ LEDEREN: Nye Veier gir oss bedre og billigere veiprosjekter

Selv de rikeste får denne tjenesten gratis. Det kom tydelig fram i forbindelse med den storstilte og vellykkede redningsaksjonen etter at cruiseskipet Viking Sky fikk motorstopp i Hustadvika utenfor Fræna i Møre og Romsdal. Rederen er skatteflyktning i Sveits og betalte bare 60 000 kroner i skatt til det norske fellesskapet i 2017. Mange mener det er umoralsk, at det ikke henger på greip at rederen trolig slipper å bidra. Reaksjonen er til å forstå, men gratisprinsippet er likt for alle.

Med økt aktivitet går det imidlertid en smertegrense for hvor rask hjelp alle kan få. Når horder av utenlandske turister går til Trolltunga i badesko og urutinerte 40-åringer skal realisere seg selv i fjellveggen, sier det seg selv at kapasiteten blir strekt. Flere nødbuer, bedre skilting og mobildekning er tiltak som er lansert for å begrense antallet aksjoner.

Erfaring, kunnskap og sunt bondevett er det viktigste. Selv om hjelpeapparatet fungerer godt, må alle ta ansvar for sikkerheten er best mulig. Ny teknologi gjør det mulig å være mye bedre forberedt på vær, terreng og skredfare, enn tidligere. Vi må også ta høyde for at vi ikke kan bli reddet i alle situasjoner. Vi har sett flere eksempler på at elendig vær eller stor skredfare setter en stopper for hjelpen. Prinsippet om at redningsmannskaper ikke skal sette sitt eget liv i fare, må fortsatt gjelde.

På forsiden nå