Overivrige idrettsforeldre må gå i seg selv

Det er grunn til å være kritisk til en trend som ødelegger for breddeidretten.

Engasjerte foreldre er positivt. Foreldre som er pådrivere for spesialisering og talentutvikling før ungene er tenåringer, kan derimot ødelegge breddeidretten, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Illustrasjonsbilde: NTB scanpix/Gorm Kallestad

Saken oppdateres.

Engasjerte foreldre og trenere er en gave for barneidretten. Takket være frivillig innsats får tusenvis av norske barn og unge muligheten til å delta i organisert aktivitet der de bor. Dessverre har det utviklet seg en forventning blant mange voksne om spesialisering og sportslig suksess før ungene har nådd tenårene. Det er grunn til å være kritisk til denne utviklingen som både kan ødelegge for bredden og mange idrettstalenter.

LES OGSÅ LEDEREN: Norske ungdommer blir stadig tyngre, men det kan ikke bare være foreldrenes ansvar å bremse vektoppgangen

Entusiastiske foreldre er en av barns største motivasjonsfaktorer til videre satsing på idrett, men det er også en av de største utfordringene som idretten står overfor i dag, oppsummerte Erlend Slokvik, toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, under en debatt om barneidrett i Steinkjer i helga. Sammen med ledere fra fotball, langrenn og Norges idrettsforbund, uttrykte han bekymring for ambisiøse foreldres voksende ønske om spissing og resultater i tidlig alder, skriver Trønder-Avisa.

Spesialiseringen dreier seg om helårstilbud og uttak til samlinger i stadig yngre årsklasser, samt egne tilbud fra kommersielle aktører utenfor idrettslagene. Et relativt nytt fenomen er også foreldre som etablerer egne fotballag på utsiden av klubber. Adresseavisen har tidligere skrevet om det privatdrevne laget Tiger i Trondheim som nå er nedlagt.

Foreldre og trenere gjør dette med de beste hensikter. De ønsker at utøverne skal lykkes og at talenter får sjansen til å utvikle seg. For bredden og målet om livslang aktivitet, kan trenden derimot være ødeleggende. Når sport blir for seriøst for tidlig, ender det med at barn og unge slutter tidligere. Frafall kan bety at vi går glipp av gode seniorer. Slokvik har et poeng når han uttrykker frustrasjon over det han kaller «steingærne» fotballforeldre og -trenere. – Jeg blir dritforbanna på fotballtrenere som truer fjortenåringer med at de må slutte på laget hvis de ikke møter opp på ei bestemt trening, sier Slokvik.

Det er forståelig at foreldre som bruker tid og penger på ungenes idrett, forventer en viss kvalitet. Hvis målet er å fostre fram en ener, gjelder det likevel å ha is i magen. Det tar tid å bygge en idrettskarriere. Historien har vist at middelmådige juniorer kan gjøre internasjonal suksess som seniorer. Når alt kommer til alt, er det uansett utøverens indre motivasjon som er mest avgjørende.

På forsiden nå