Adresseavisen mener:

Kommunereformen har ikke gjort Norge bedre

Målene er ikke nådd.

Nikolai Astrup (H) ble i januar landets nye kommunalminister og får jobben med å fortsette kommunereformen.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Saken oppdateres.

Solberg-regjeringens store prestisjeprosjekt er blitt Erna Solbergs aller største reformtabbe, sa Geir Vinsand i Nivi Analyse til Aftenposten mandag. Også NTNU-professor Jørn Rattsø kom med sviende kritikk av måten reformen har blitt gjennomført på. Vi deler langt på vei kritikken fra de to ekspertene. Selv om 19 fylker er blitt til 11 og 428 kommuner er blitt til 356, har vi fortsatt en struktur som gjør det vanskelig for kommunene i dette landet å tilby likeverdige tjenester til innbyggerne.

Nettopp behovet for bedre velferdstjenester var et hovedmål bak regjeringens reform. Allerede i 2013 forklarte Høyre og Frp reformen med at «større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner». Siden den gang har mange kommuner blitt større. Men fortsatt har nesten halvparten av kommunene mindre enn 5000 innbyggere. Mer enn 120 kommuner har under 3000.

Dermed er ikke målet om at reformen skulle styrke lokaldemokratiet og gi større makt til kommunene nådd. Nyslått kommunalminister Nikolai Astrup (H) sa det rett ut på Politisk kvarter på NRK tirsdag: - Vi kan ikke overføre mange oppgaver til kommunene når de i utgangspunktet har utfordringer med å løse de oppgavene de allerede har.

Å samle dagens byområder til ett felles bo- og arbeidsmarked er et annet mål som ikke er oppfylt. Aftenpostens gjennomgang viser hvordan kommunegrensene fortsatt splitter bysamfunn. Eksemplene er mange. Trondheim og Klæbu slo seg sammen, men fortsatt står Melhus, Skaun og Malvik alene. På Sunnmøre slo Ålesund seg sammen med fire tynt befolkede kommuner, mens de mer folkerike grensekommunene Sula og Giske fortsatte som egne kommuner.

Rattsø mener løsningen med lokalt drevne sammenslåinger har gitt en kommunestruktur som ikke henger sammen nasjonalt. Det er ikke rettferdig at kommunene som har gjort som de fikk beskjed om, ikke kan belønnes med større oppgaver fordi andre satte seg på bakbeina. Regjeringen lover at reformen skal fortsette. Vi foreslår at de først identifiserer hvilke oppgaver de nye kommunene må løse, og deretter setter et minstekrav til hvor store de må være for å klare det. Tydeligere statlige føringer må til om målene skal nås.

På forsiden nå