Ytringsfrihet bør ha en selvfølgelig plass i skolen

Skolen og lærerne må ikke la seg skremme av terror fra å undervise om ytringsfrihet.

FILE PHOTO: People gather at the Place de la Republique in Paris, to pay tribute to Samuel Paty, the French teacher who was beheaded on the streets of the Paris suburb of Conflans-Sainte-Honorine, France, October 18, 2020. Placard reads "I am a teacher". REUTERS/Charles Platiau/File Photo  Foto: CHARLES PLATIAU

Saken oppdateres.


Det groteske drapet på den franske læreren Samuel Paty i Paris sist fredag, kaster en ny, mørk skygge over debatten om bekjempelse av terror og radikalisering. Framfor alt viser det brutale drapet at det er viktig å stå opp for ytringsfrihet som en fundamental verdi i liberale demokrati og at det er viktig og naturlig å undervise om dette i skolen.

Søndagens demonstrasjoner til støtte for den drepte læreren, i protest mot drapet, bærer forhåpentligvis bud om at folk ikke lar seg skremme eller kneble av islamske fundamentalister som med terror og hatprat angriper verdier og prinsipper det er viktig å kjempe for.

Ytringsfrihet er en fundamental del av demokratiet, men den er ikke absolutt. Det innebærer ikke at alle kan ytre hva som helst om hvem som helst uten at det kan få rettslige konsekvenser. I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnloven. Vi har også ratifisert den europeiske menneskerettskonvensjonen, som har en egen artikkel om ytringsfrihet. Samtidig har vi i Norge begrensninger i ytringsfriheten når det gjelder trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Denne balansen, mellom hva ytringsfriheten beskytter eller ikke, fra karikaturtegninger til rasistiske utsagn, er det opplagt en oppgave å diskutere og formidle, kanskje særlig til de unge. I en reportasje i Klassekampen tirsdag uttrykker flere lærere i Trondheim en viss usikkerhet om drapet vil prege undervisningen om ytringsfrihet. De er usikre på om de selv ville vist elevene karikaturtegningene som utløste terror mot satirebladet Charlie Hebdo og nå altså et drap. Det er viktig at skolen og lærerne ikke lar seg skremme fra å nærme seg dette temaet.

Det er viktig å skape forståelse for at ytringsfriheten også kan beskytte ytringer vi ikke liker. I Norge liker vi å tro at vi er best i klassen i denne øvelsen, men så sent som i høst ble en norsk rapartist dømt til bot for å ha sagt «fuck the police» på en konsert. Dommen, som er anket, viser hvor viktig det er å diskutere ytringsfrihet på godt og vondt, og ikke bare i festtaler. Det feige drapet på en lærer i Frankrike, tilsynelatende oppildnet av hatprat på sosiale medier, viser at det trengs mer undervisning om ytringsfrihet, ikke mindre.

På forsiden nå