Lønnsfesten på toppen tar seg dårlig ut

Topplederen i DNB har fått lønssøkning på fem millioner, mens Coop Midt-Norge sjef tjener rundt ti millioner i året. Det har ansatte i offentlig sektor merket seg.  Foto: Adresseavisen / NTB

Saken oppdateres.

NHO tilbyr reallønnsnedgang foran vårens lønnsoppgjør. Det er ikke overraskende at NHO-sjef Ole Erik Almlid ber ansatte vise moderasjon. Det gjør NHO hvert år. Det er heller ikke særlig overraskende at reaksjonene fra LOs medlemmer er sterke. Spesielt organiserte i offentlig sektor, som lærere og sykepleiere, reagerer kraftig på tilbudet. De er lei av bare sympatierklæringer og applaus for jobben de har gjort under koronakrisen. I år krever de belønning gjennom økt inntekt. Den reaksjonen er lett å forstå. Spesielt når flere andre yrkesgrupper ikke viser samme moderasjon. Lønnsfesten blant flere toppledere fortsetter og bidrar til at forskjellene i inntekt øker.

LES OGSÅ: Vi har stått på i pandemien. Det var visst ikke mer verdt enn 4000 kroner

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at NHO og LO bare forhandler om lønn, og ikke om pensjon og andre ordninger. Det er vanlig at partene starter med å forhandle med frontfagene, det vil si konkurranseutsatt industri. Det legger lista for de øvrige forhandlingene. Frontfagsmodellen har bidratt til at eksportindustrien ikke skal få redusert konkurransekraft. Den har også sørget for at enkeltgrupper ikke stikker av med store lønnsøkninger, mens andre grupper taper. Både privat og offentlig sektor har stort sett holdt seg til de rammene som frontfagene har fått.

LES OGSÅ: Hurra! Vi får 76 øre mer i timen!

Likevel ser vi at enkelte grupper fra ett år til et annet kommer bedre ut enn andre. I fjor kom ansatte i finansnæringen og varehandelen best ut. NHO tilbyr i år 2,2 prosent i økt inntekt, mens prisstigningen ifølge Teknisk beregningsutvalg er anslått til 2,8 prosent. Hvis NHO får det som de vil, får mange lønnstakere mindre å rutte med neste år. Oppslag i mediene de siste dagene viser at DNB-sjefen har fått en lønnsøkning på fem millioner, mens direktøren i Coop Midt-Norge har en lønn og pensjon på rundt ti millioner.

LES OGSÅ: Hvem kan etablere seg på ei 18-prosentstilling?

Styrene i de store selskapene argumenterer med at det er prisen å betale for gode ledere. Utdanningsforbundet svarer at lønnsnivået til blant lærere og sykepleiere går utover rekrutteringen. Det fører til mangel på ansatte innenfor disse viktige yrkene. Vi skal ikke ta stilling til hva som er riktig nivå på inntekten verken til toppledere eller lærere. Det er likevel alvorlig når noen stikker av med mye mer enn andre grupper og samtidig forventer at disse skal vise moderasjon. NHO og topplederne må innse at alle må bidra for at den norske modellen skal overleve.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå