Må vite mer før vi premierer barnefødsler

Norge trenger løsning på denne post-påskenøtta: Hvordan få norske kvinner til å føde flere barn samtidig som de ikke jobber mindre?

Barnefødsler: Forventninger om ringvirkninger som befolkningsvekst synes viktig når kulturkroner skal deles ut.  Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Saken oppdateres.

Aller helst skulle de ha jobbet enda mer enn i dag også. Senterpartiet tror økonomiske ordninger kan føre til større barnefamilier. Vi tviler på om løsningen er så enkel.

Mens norske kvinner i gjennomsnitt fødte 1,78 barn i 2013, var snittet i fjor 1,48 barn. Det er et historisk bunnivå og dårlig nytt for velferdsstaten. Skal velferdsordningene være noenlunde gode i årene framover, må kvinner føde over to barn i snitt. Vi trenger flere hender. Lave fødselstall var bakteppet for statsminister Erna Solbergs (H) mye omtalte nyttårstale for 2019, der hun ba nordmenn føde flere skattebetalere. Samtidig bør flere kvinner jobbe heltid, har statsministeren sagt i en annen anledning. Det er altså til fellesskapets beste at både produktivitet og reproduksjon går opp.

Midtnorsk debatt: Vi må lære av for dårlig beredskap

Åslaug Sem-Jacobsen, familiepolitisk talsperson i Senterpartiet, er særlig bekymret for lave fødselstall i distriktetene, som allerede sliter med fraflytting og forgubbing. Hun ønsker en debatt om hvorvidt økonomiske ordninger kan motivere par til å få flere enn to barn. Skattefradrag, økt barnetrygd og mer pensjon kan hjelpe, skisserer Sem-Jacobsen i et intervju med Nationen. Til NRK sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i finanskonsernet Eika at en halv million kroner ekstra i pensjon til kvinner som føder flere enn to barn, kan være en motivasjon. Barnefødsler gjør at kvinner jobber mindre og får lavere pensjonsutbetaling enn menn.

Midtnorsk debatt: Leietakere må få større forutsigbarhet

Sp's «høyttenkning» er prisverdig. Det koster å ha barn. Men mye ligger allerede til rette for at vi både har råd og mulighet til å få barn. Dagens velferdsordninger er gode, og bedre enn for tjue, tretti år siden. Vi har mye fritid. Samtidig er boligprisene høye i byene, skilsmisseraten høy, førstefødende blir eldre, begge skal jobbe fulltid, og bygdejenter flytter til byene. Og der blir de. Det er nok litt begrenset hva politikk kan gjøre med reproduksjonsiveren. Verdier og livsstil spiller inn når livet planlegges. En mer fleksibel arbeidshverdag og mindre press på forventningene om det perfekte familieliv, er kanskje vel så viktig som billigere barnehage. Før vi kaster penger etter problemet, må vi vite enda mer om hvorfor dagens familier velger å få færre barn enn før. Først da vet vi hvilke tiltak som må til.

På forsiden nå