Adresseavisen mener

Tid for kamp mot ekstremisme

På tiårsdagen for terroren 22. juli tenker vi først og fremst på ofrene, de overlevende og etterlatte. Samtidig bør vi huske at terroren var politisk.

Utøya 20200916. Aktører fra Ringerike tingrett har befaring onsdag morgen i saken om midlertidig stans i byggingen av minnesmerket på Utøyakaia. Foto: Heiko Junge / NTB  Foto: HEIKO JUNGE, NTB

Saken oppdateres.

Det er bred enighet om at terroristen som for ti år siden drepte 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya, gikk til angrep på hele Norge og på det norske demokratiet. Dette var det ekstra viktig å understreke i tida etter 22. juli, da hele nasjonen var i sjokk og vi hadde behov for samhold.

Samtidig skal vi ikke glemme at terroren også var et målrettet, høyreekstremt angrep på Arbeiderpartiet og AUF. Som daværende leder i AUF, Eskil Pedersen sa til Ukeadressa sist lørdag: Terroren var et politisk attentat for å stoppe rekrutteringen til Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Glemte vi hovedsaken? En høyreekstremist ble massedrapsmann fordi han ville ramme dem han mente hadde hovedansvaret for innvandringen fra muslimske land

Mange har med god grunn pekt på at dette har fått for liten oppmerksomhet. Flere AUF-ere har i det siste fortalt at de har følt seg alene, at Norge ikke har tatt et oppgjør med terroristens holdninger. Ved enkelte anledninger er Ap og AUF tvert imot blitt beskyldt for å slå politisk mynt på det som skjedde, ved å spille «Utøya-kortet».

Vi har dessuten fått flere hatefulle, ekstreme ytringer i sosiale medier, og mange av dem bryter med ytringsfrihetens grenser. Én av tre Utøya-overlevende har mottatt hatefulle ytringer eller trusler.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Like viktig er samtalen om hvordan vi som samfunn stilte opp for etterlatte og pårørende

Alexandra Bech Gjørv og Bjørn Otto Sverdrup, som var henholdsvis leder og sekretariatsleder for 22. juli-kommisjonen, er inne på terrorens politiske aspekter i en kronikk i Aftenposten. De skriver at kommisjonen som gransket terroren, ikke så på hva samfunnet kunne gjort for å forebygge ekstremisme. Kanskje burde kommisjonen eller et annet utvalg ha gjort nettopp det, mener de to i dag.

Angrepet som Philip Manshaus sto bak i Bærum for to år siden, viser at faren for høyreekstrem terror ikke er over. Kampen mot og forebyggingen av utenforskap, radikalisering og terror må føres på flere fronter, også politisk. Her bærer alle partier et ansvar. Tiårsdagen er en dag for å minnes, men også en dag for å tenke gjennom hva som må gjøres for at noe slikt ikke skal skje igjen.

Les flere ledere her

Se samtalen mellom Renate Tårnes, Sofie Rosten Løvdahl og Hallvard Notaker om det vanskelige oppgjøret etter 22. juli.


På forsiden nå