Fart og kostnad bør ikke trumfe alt i veiutbygging

Det bør tas mer hensyn til matjord, klima og natur ved veiutbygging.

E6 er planlagt utbygd mellom Ranheim og Åsen. Her fra Malvik.  Foto: Marianne Tønset

Saken oppdateres.

Det er strid om utbygging av E6 både i sør og nord i fylket. Lørdag fortalte Uke-Adressa om prosessen rundt folk og landskap som rammes av planene om ny E6 forbi Hovin i Melhus. Samme dag meldte Trønder-Avisa at de rødgrønne vil stoppe planene om E6 gjennom Innherred. Begge steder vil veistandard for fartsgrense på 110 km/t gå på bekostning av dyrkamark. Det er på tide at også andre verdier enn pris og fart tillegges avgjørende vekt ved veiutbygging her til lands.

E6 er kanskje landets viktigste motorvei, og strekker seg over 2578 kilometer, fra Svinesund til Kirkenes. Det er derfor svært viktig at den har en standard som gjør transport av folk og varer effektiv og god. Selskapet Nye Veier AS har siden 2016 hatt ansvar for utbygging og drift av en rekke motorveier for Statens vegvesen. Selskapet har fått mye berettiget ros for rask og kostnadseffektiv veibygging. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved verdivurderingene som ligger til grunn for det mye brukte argumentet om «samfunnsøkonomisk lønnsomhet».

Forskjellen inngrep i dyrkamark og natur på en motorvei med 110 km/t og ved standard for 90 km/t er vesentlig. I Hovin-prosjektet opererer Nye Veier med en modell hvor nytte pr. budsjettkrone og «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» vektes med 40 prosent. Å minimere beslag av jordbruksareal vektes med 15 prosent, mens å minimere klimagassutslipp og belastninger på ytre miljø vektes med 25 prosent. Å vekte økonomi så mye mer enn klima, natur og matjord låter enda mindre framtidsrettet etter ukas rapport fra FNs klimapanel.

En prosess hvor kommuner langs veien settes under press med trussel om å rykke bakerst i utbyggingskøa hvis prosjektet forsinkes eller modereres, gir kanskje mer og raskere veiutbygging. Det bør likevel ikke skje på unødig bekostning av natur, klima og matjord. Nye Veier omtaler det som krevende å sette en nøyaktig pris på naturmangfold, jordbruksbeslag, nærmiljø, friluftsliv og kulturminner. Nettopp derfor bør det spille en større rolle ved utbyggingsprosjekter. Etterpå er det for sent.

På forsiden nå