Leder onsdag 31. desember 2014

Neste års viktigste sak

Klima bør bli den viktigste saken i norsk politikk i 2015.

Saken oppdateres.

På årets siste dag er det grunn til å legge frem ønsker for det nye året. Det tema som overskygger alle i alvorlighetsgrad og betydning, er bekymringen for at kloden har et klima som truer med å løpe løpsk. Oppvarmingen vil berøre alt liv på jorden. Vi begynner å se det som trolig er de første konsekvensene av global oppvarming. Som i mange av livets sammenhenger, er vi i Norge og resten av Nord-Europa heldig stilt. Andre steder vil betingelsene for menneskelig virksomhet bli dramatisk endret.

Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene minst halveres innen 2050 og reduseres til nesten null innen 2100, hvis det skal være mulig å unngå at den globale oppvarmingen passerer togradersmålet.

Regjeringen har varslet at den i februar vil legge frem forslag til nye klimamål fra 2020. De norske målene skal være vårt bidrag til FN-møtet om klima i Paris i slutten av 2015. Vi håper Norge tar på seg langt større byrder enn vi til nå har gjort i arbeidet for å begrense utslippene av klimagasser. De norske utslippene var i 2013 4,8 prosent høyere enn de var i 1990. Det vil si at utviklingen har gått i feil retning. Forklaringen på økningen ligger i olje- og gassutvinning og at Norge allerede har en høy andel av fornybar og utslippsfri vannkraft. Men hvis alle rike land skal påberope seg at de er særegne, vil det ikke komme kutt som monner.

Det bør være et minimum at Norge er like ambisiøs som EU. Unionen vedtok i høst klimamål som innebærer at utslippene skal kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå frem til 2030. Siden CO2-utslippene har økt i Norge mens de har gått ned i EU, vil et slikt mål i realiteten være mer krevende for oss. Men Norge kan hvis vi vil. Som et av verdens rikeste land er det knapt andre som har bedre forutsetninger for å kutte utslipp.

Et klimaønske, før nyttårsrakettene farger himmelen, er at rikspolitikerne legger seg i selen, både for omfattende klimatiltak og for at mål og virkemidler blir forankret i et bredt, tverrpolitisk forlik. I klimaforliket i 2008 sto Fremskrittspartiet som eneste parti utenfor.

Som regjeringsparti har Frp denne gangen et særlig ansvar for at også Norge deltar i verdens viktigste dugnad.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå