Leder onsdag 7. januar 2015

NTNUs nasjonale rolle må ikke svekkes

NTNU må gjøre veivalg som styrker posisjonen som Norges spydspiss innen teknologi.

Saken oppdateres.

I slutten av januar skal styret i NTNU ta stilling til om universitetet skal slås sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. Bakgrunnen er en varslet opprydding i høyskole- og universitetssektoren. NTNU har en riktig og offensiv tilnærming til denne utfordringen. Det er en kjensgjerning at det er for mange og sårbare utdanningsmiljøer i Norge i dag.

Et nytt NTNU kan med 40 000 studenter bli Norges største universitet. Størrelse bør likevel ikke være den viktigste drivkraften for å gjøre strukturelle grep. Det er åpenbart mye å hente på å slå sammen NTNU og HiST. Ikke bare ligger de geografisk side om side, de har også mange parallelle fagmiljøer. Et nytt sammenslått universitet kan styrke regionen ytterligere. Da er det ikke like åpenbart at det er fornuftig å slå NTNU sammen med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. Det er betydelig avstand mellom studiestedene og det er komplekst å styre et universitet som er spredt på fire byer.

NTNU kan likevel ha mye å vinne på å fusjonere med disse tre høyskolene. De har alle et faglig tungt og spisset teknologimiljø som kan styrke NTNU ytterligere. I Ålesund, Narvik og Gjøvik har høyskolene tette bånd til næringslivet og oppleves som viktige for å dekke næringslivets behov. Det ligger også en risiko i at det kan bygges opp sterke teknologiutdanninger utenfor Trondheim. For NTNU betyr det mye å beholde posisjonen som nasjonalt tyngdepunkt for teknologi og forskning. I dag avlegges 80 prosent av landets mastergrader i teknologi ved NTNU og ingen universitet har flere utenlandske studenter.

Til våren legger regjeringen frem en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning. De vurderingene NTNU gjør vil derfor bli lagt merke til. Norge har en svært desentralisert utdanningsmodell, med mange universiteter og høyskoler. Dette har bidratt til at hele landet har fått tilgang til utdannet arbeidskraft. Ulempen er at mange fagmiljø er små og sårbare. Kvaliteten er ikke god nok og det er forventet at ressursene må utnyttes bedre.

NTNU må ta krevende veivalg, men den viktigste motivasjonen må være å styrke fagmiljøene.

På forsiden nå