Debatt

«Han kan være med neste buss, for rullestolplassen er allerede full av bagasje»

Min opplevelse i Trondheim var trist og nedverdigende, skriver Phuoc Tan Le i dette debattinnlegget.

Flybuss: «Hva er poenget med å montere rampe når rullestolbrukere likevel ikke får reise med bussen?» spør Phuoc Tan Le i dette debattinnlegget.  Foto: Illustrasjonsfoto: Camilla Kilnes

Saken oppdateres.

Sammen med kolleger deltok jeg den 9. og 10. mai 2016 på en konferanse i Trondheim arrangert av Norsk Nettverk for forskning om funksjonshemning.

Konferansen satte søkelys på levekår for funksjonshemmede og deres mulighet til deltakelse og likestilling.

Da vi etter konferansen skulle ta tog hjem til Oslo, undersøkte jeg mulighetene for å ta tog eller flybuss fra Værnes til Trondheim S.

Jeg er rullestolbruker, og kjørte ut til flybussenes holdeplass rett utenfor terminalbygget.

Høflig og blidt spurte jeg en flybussansatt om det var mulig for en rullestolbruker å ta flybussen. Han svarte at bussen var utstyrt med rampe og egen plass for rullestol, men fortsatte med å si at « – for din egen og medpassasjerenes del er det best at vi bestiller en egen bil (taxi) til deg. Du skal ikke betale mer enn det bussbilletten koster».

Les også: En spillebrikke i kommunens strategi

Litt undrende


Fortsatt høflig og litt undrende spurte jeg ham: «Hva er poenget med å montere rampe når rullestolbrukere likevel ikke får reise med bussen?».

Han svarte «Dersom du er så vanskelig så får du være med, men du må allikevel si fra på forhånd».

Her var det ikke mye å hente tenkte jeg. Vitsen med å ha frihet til å velge, samt å bli likestilt med andre reisende var borte. Jeg bestemte meg istedenfor å ta toget til Trondheim S sammen med noen kolleger fra konferansen.

Da vi skulle ta toget fra Værnes til Trondheim sentrum viste det seg at konduktøren hadde problemer med å betjene heisen på toget.

Da han endelig fikk meg inn på toget klarte han ikke å slå heisen sammen igjen slik at døren kunne lukkes. Han holdt på i over tjuefem minutter uten å lykkes med å lukke døren.

Les også: Vi har lyst på biltur og ferie, men alt er kuttet

Samme bussjåfør


For å rekke Oslo-toget fra Trondheim S, der vi hadde forhåndsbestilte plasser, var jeg og mine kolleger nødt til å forlate toget som sto på Værnes. Da hadde vi knapt 35 minutter til å komme til Trondheim S.

Vi gikk til flybussen, men der ble jeg nektet påstigning av bussjåføren, samme mann som jeg hadde truffet dagen før.

Mine kolleger spurte ham hva som var grunnen til at jeg ikke fikk være med bussen. Sjåføren svarte «Han gjorde ikke som jeg sa. Han kan være med neste buss, for rullestolplassen er allerede full av bagasje».

Passasjerene som eide bagasjen tilbød seg å flytte den for å gi meg plass, men dette ville ikke sjåføren godta. Vi prøvde å forklare ham at dersom jeg skulle ta neste buss, ville jeg ikke rekke toget til Oslo, men det brydde han seg ikke om. Det endte med at jeg måtte ta en drosje, mens de andre tok flybuss til Trondheim.

Les også: Jo, jeg har felt noen tårer for at Trondheims siste videobutikk legges ned

Universell utforming

Begrepet universell utforming innebærer å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av flest mulig mennesker.


I Norge er universell utforming inkludert i flere lover, blant annet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven med byggeteknisk forskrift, universitets- og høyskoleloven og lov om offentlige anskaffelser.

Mange som reiser kollektivt med buss, trikk eller tog tror nok at kollektive transportmidler i Norge er ferdig utbygd med universell utforming. Men det er nytteløst å tilrettelegge produkter eller tjenester uten samtidig å arbeide med holdninger og opplæring til de som arbeider med eller på andre måter er involvert i ytelsen av disse tjenestene.

Les også: Typisk norsk eller bare typisk Norwegian?

Nedverdigende

Min opplevelse i Trondheim var trist og nedverdigende. Den er nok ikke et særtilfelle, man hører ofte om episoder hvor rutebuss kjører fra folk med funksjonsnedsettelse.

Spørsmålet er om vi vil tillate at slike hendelser gjentar seg! Samfunnet benytter store ressurser for å tilrettelegge for oss alle, du og meg.


Jeg fikk bussnekt uten grunn. Er det deg neste gang?

De ansvarlige må ta et oppgjør med sine ansatte. Vi trenger handlinger, ikke unnskyldninger.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Jeg fikk bussnekt uten grunn. Er det deg neste gang?» spør innleggsforfatteren Phuoc Tan Le.  

«Jeg fikk bussnekt uten grunn. Er det deg neste gang?» spør innleggsforfatteren Phuoc Tan Le.  

På forsiden nå