Debatt

Subsidier til elbiler er feilslått klimapolitikk

Tesla S-modell subsidieres: Det må bli dyrere å kjøpe og kjøre el-bil, mener artikkelforfatteren. Trafikken øker og klimavirkningene er minimale, mener han.  Foto: ELIJAH NOUVELAGE, Reuters

Saken oppdateres.

Adresseavisen skrev sist torsdag om en kraftig økning i biltrafikken i Trondheim. Trafikken økte med over to prosent første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Denne økningen føyer seg inn i økningen fra i fjor, etter flere år med nedgang i trafikken.

LES OGSÅ: Elbilboom gir økt trafikk

LES OGSÅ: Elbileiere vil ikke bytte tilbake til bensin og diesel

LES OGSÅ: Bør du ha dårlig samvittighet for flyturen

Økningen skyldes eksplosjonen i bruken av elbiler. Avisen refererer til passeringer gjennom bomstasjonene i Trondheim hvor antall elbil passeringer økte fra 1,7 millioner i første halvår i fjor til 2,7 millioner passeringer i år. Totalt antall passeringer var 45,6 millioner første halvår i fjor og 46,6 millioner i år.



Denne trafikkøkningen av elbiler kommer ikke overraskende. Antall elbiler i byen og omegnskommunene har økt dramatisk de siste årene som følge av generøse subsidier. En elbilkjøper betaler ikke moms og andre skatter når bilen anskaffes. Bompenger betales ikke. Parkering i bykjernen er fri, riktignok med en del innskrenkninger sammenlignet med tidligere, og elbiler kan benytte kollektivfeltene. Ferjeprisene er lavere, og mange steder kan batteriet lades opp gratis.

LES OGSÅ: Jenta som vasker rumper på jobb ble helt satt ut av responsen hun fikk etter leserinnlegg

Som følge av alle disse privilegiene blir kjørekostnadene svært lave, og motiverer til bilbruk framfor bruk av sykkel og kollektivtransport. Elbilbruken erstatter i begrenset grad konvensjonell bilbruk og subsidiene generer ny trafikk. Av denne grunn blir mulige klimagevinster også svært beskjeden.



Et problem med elbilbruken og trafikkveksten som i begrenset grad tatt opp, og som vil bli mer og mer presserende ettersom antall elbiler øker, er de lave energikostnadene.

Dette kan illustreres ved kostnadene av å kjøre en Tesla S, en av de aller største og mest energikrevende elbilene. Denne biltypen bruker omtrent 24 kWh per 100 km kjøring. Med en strømpris på 75 øre/kWh, gir dette en kjørekostnad på 18 kr per 100 km. Hvis vi så antar at en konvensjonell bil bruker sju liter bensin på 100 km til en pris på 13 kr. per liter, gir dette en kostnad på 91 kr per 100 km. Tesla S har altså fem ganger lavere energikostnad enn en konvensjonell bil. En tilsvarende sammenligning for en mindre elbil, gir enda større besparelse.

Lave kjørekostnader sammen med generøse investerings- og driftssubsidier fra fellesskapet generer naturlig nok mye trafikk. Og denne trafikkveksten vil bare fortsette hvis antall elbiler øker.



Noen av subsidiene har det blitt strammet inn på, som nevnt er helt fri parkering i bykjernen ikke lenger tillatt. Andre innstramninger vil også kanskje komme etter hvert. Men i mellomtiden vil elbil antallet øke, og trafikkveksten fortsette som følge av lave drivstoffkostnader.

Subsidieringen av elbiler er eksempel på en misforstått og feilaktig klimapolitikk. Det er symbolpolitikk, og subsidieringen har skapt utilsiktede virkninger i form av sterk trafikkvekst. Det eneste som kan dempe trafikkveksten er mer regulering ved bruk av bensin- og dieselbiler, men også at elbilbruken reguleres og blir dyrere. Og samtidig må kollektivtransporten styrkes.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå