Debatt

«Jeg ønsker aldri å presentere meg med «Hei, jeg heter Therese og er lesbisk», og det burde ikke være nødvendig»

På tv: Stjørdalingen Therese Thyholt Henriksen (20) skriver om hvordan det har vært å være med i tv-serien «Ut av skapet».  Foto: Lars Sørnes, Stjørdalens Blad.

Saken oppdateres.

For et års tid siden ble jeg med på innspillingen av TV-serien «Ut av skapet», som begynte på NRK for ei god uke siden.

Jeg syntes dette virket som en serie med et utrolig viktig poeng, og her ønsket jeg gjerne å bidra.

Jeg tenkte meg tilbake til åttendeklassen, og innså at en slik serie hadde gjort det enklere for meg å komme ut av skapet de senere årene.

Jeg lever i den tro at åpenhet fører til mer åpenhet. Så ved å vise min vei ut av det berømte skapet, tror jeg flere kan kjenne seg igjen. Nettopp det å innse at man ikke står så alene som man tror, det hjelper.

Da står man også bedre rustet til å komme ut for dem man har rundt seg.

Les også debattinnlegget: Jeg skulle vært ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt fast stilling. Men slik ble det ikke.

Les også hva Leon skriver om hvordan han ble overmannet av nervøsitet da han startet på Tiller videregående.

Samfunnets forventninger

Jeg ønsket også å bidra med å bryte ned de sterke forventningene i samfunnet vårt, om at alle er heterofile. Dette er forventninger jeg, og mange andre hver eneste dag føler vi ikke klarer å leve opp til.

Det burde ikke være nødvendig å bekymre seg for å skuffe venner og familie med å fortelle hvem man er. Det finnes så mye elendighet i verden, så hvorfor skulle det å være glad i, og det å forelske seg i en annen person av samme kjønn være galt? Kjærlighet er jo bare fint, og vi er jo alle mennesker.

Min deltakelse i programmet har gitt meg mange nye erfaringer. Jeg har aldri kjent andre homofile, så det å møte de andre deltakerne som befant seg i en tilnærmet lik situasjon som meg føltes utrolig godt.

Du må få med deg videoen med den heftige debatten om byutvikling i baksetet på en liten bil

Møtte andre homofile

Gjennom programmet fikk vi også snakket med andre åpne homofile, og jeg innså at det selvfølgelig er mulig å leve akkurat like fine liv som heterofile.

Likevel kommer man nok over flere utfordringer, som for eksempel det å hele tiden måtte komme ut overfor nye mennesker man møter.

Jeg ønsker aldri å presentere meg med «Hei, jeg heter Therese og er lesbisk», og det burde ikke være nødvendig, men da har jeg allerede fått en forventning om at jeg er heterofil frem til jeg senere forteller det motsatte. Dette er slitsomt, og det håper jeg vil endre seg med tiden.

Dette skjer ikke av seg selv, og tiltak må gjøres. Derfor er det så fint at denne serien har kommet, for det viser at ikke alle nødvendigvis er heterofile. Det viser også at selv om vi skriver 2016 trenger det ikke være lett å komme ut som homofil.

Les også debattinnlegget: - Det blir altfor lett å skylde på Pokémon

Behøver ikke være vanskelig

På det året som er gått etter innspillingen har det også skjedd mye på min front.

Jeg har vært åpen ganske lenge, og har nesten bare hatt positive opplevelser med det. Det at jeg ikke lenger føler jeg at jeg må skjule en så stor del av meg selv gjør at jeg trives mye bedre i hverdagen.


Å ha det godt med seg selv er et grunnleggende behov vi mennesker har, og når det er dekket blir også andre ting mye enklere.

Derfor håper jeg at andre som ser serien og tenker på å komme ut av skapet kan ta lærdom av våre erfaringer, og se at det ikke behøver å være vanskelig å være åpen for dem man er glad i.

PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

På forsiden nå