Debatt

- Jeg er muslim, men jeg er ikke farlig

Jeg leser stadig vekk, om hvor dårlig vi muslimene egentlig er. Akkurat dette sårer meg faktisk, skriver Mihriban Mazlum i dette debattinnlegget.

Norsk: «Jeg er kurder fra Tyrkia, eller er det egentlig rett å si det, etter som jeg er født og oppvokst her i Trondheim, i Norge?» spør Mihriban Mazlum.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Jeg er frustrert over mediene, de sosiale mediene inkludert. Hvordan disse brukes til å undertrykke og såre andre. Hvordan de brukes til å uttrykke meninger om andre kulturer og religioner.

Det er greit, men da må du faktisk vite hva du snakker om.

For jeg leser stadig vekk, om hvor dårlig vi muslimene egentlig er.

«Vi er onde, vi er ubrukelige. Vi burde skamme oss og dra til bake der vi opprinnelig kommer fra. Vi er terrorister, vi skader og dreper andre.»

Akkurat dette sårer meg faktisk. For det er ikke slik som disse tror.

Fortvilet alenemor: Hvilke rettigheter har en ungdom, som har vært syk i flere år, og som tappert forsøker å kjempe seg tilbake til livet? Ingen!

Født i Norge

Jeg er kurder fra Tyrkia, eller er det egentlig rett å si det, etter som jeg er født og oppvokst her i Trondheim, i Norge?

Jeg har kanskje utenlandsk opprinnelse, men jeg er norsk. Like norsk som de fleste.

Jeg er også muslim. Tilhører Islam og tror på Allah og Profeten Muhammed (S.A.W).

Jeg kan verken såre, drepe eller skade andre. Dreper jeg et lite innsekt, får jeg dårlig samvittighet. Hvordan skal jeg da kunne drepe andre mennesker?

Til og med når jeg sårer andre ved et uhell, får jeg dårlig samvittighet og blir lei meg. Hvordan kan jeg da såre eller skade andre? Hvordan kan jeg bli kalt terrorist?

Jeg er muslim, men jeg er ikke farlig!

Les også debattinnlegget: «Jeg synes det er topp å være kvinne i et mannsdominert yrke, og det fører med seg flere fordeler»

Drap er drap

Det er like forkastelig hver gang et drap skjer, uansett om det er selvbombing, ISS, terrorister eller drap på et enkeltmennesske. Drap er drap.

Men det er en ting jeg absolutt må understreke: Vi kan ikke kalle dem som dreper muslimer. Vi kan heller ikke kalle dem jøder, buddhister eller kristne. De er ikke menneskelige, de tilhører ingen religion.

Jeg er så å si sikker på at ingen religion går god for at det er fritt fram for å drepe.

Det ligger heller ikke i islam. Islam tror på Allah, Profeten Muhammed(S.A.W) og følger de fem søylene. Vi skal være der som hjelp, når andre trenger det. Støtte dem psykisk, fysisk og økonomisk. Vi skal be fem ganger om dagen og fullføre Pilegrimsreisen til Mekka en gang i livet. Vi skal faste en hel måned hvert år og kunne si Trosbekjennelsen.

Vi skal ikke såre, skade, eller drepe andre. Ingen skal gjøre det!

Så vær så snill om noe slikt hender, ikke skjær alle over én kam. De som sårer, dreper eller skader andre, kan ikke tilhøre noen religion. Om noen påstår dette, er dette løgn.

For ingen religion dreper, ingen mennesker sårer eller skader andre. De er ikke menneskelige, de er ikke mennesker!

Hør våre kommentatorer snakke om klovner, Trump og doping

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Forsker: - Unge muslimske kvinner bærer en ekstra byrde

Majoritetsmannen får mer saklig kritikk, mens minoriteter får mer hets rettet mot deres person og identitet, viser ny norsk forskning.

Forsker Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning har tidligere i år publisert artikkelen «Ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge» i Nytt norsk tidsskrift.

- Unge, muslimske kvinner som tar ordet i offentligheten: Tyder din forskning på at de risikerer noe annet enn andre debattanter?

- Ja, jeg tror det er rimelig å si at de bærer en ekstra byrde fordi de både opplever negative ting fra majoriteten som angriper dem for å være muslimer, og fra konservative krefter i det muslimske miljøet som mener unge kvinner ikke burde ha en fremskutt plass i offentligheten. Så er det store variasjoner i erfaringer avhengig av hva man står for som debattant, sier Midtbøen.

Forskningen hans baserer seg blant annet på to spørreundersøkelser med 1500 personer fra majoritetsbefolkningen og i overkant av 700 med innvandrerbakgrunn. Det er også gjort dybdeintervjuer med etniske og religiøse minoriteter om å delta i den offentlige debatten.

- Hva er forskjellene i hetsen som minoriteter og andre utsettes for?

- Innvandrere og deres etterkommere svarer mye oftere at de opplever hets knyttet til nasjonalitet, religion og hudfarge. Majoriteten rapporterer om negative kommentarer rundt deres politiske standpunkt og argument. Men også kvinner med majoritetsbakgrunn opplever ubehageligheter knyttet til sin person, og da særlig til sitt kjønn. Oppsummert kan man si at majoritetsmannen får mer saklig kritikk, mens andre opplever kommentarer rettet mot deres person og identitet.

- Noen opplever at de bare spørres om saker rundt egen etnisk bakgrunn. De vil ta del i en bredere samfunnsdebatt, men opplever det som vanskelig?

- Dette kaller jeg «representasjonens forbannelse». Veldig mange med minoritetsbakgrunn opplever at de blir fanget av egen bakgrunn. Noen klarer å frigjøre seg fra den boksen, men alle vi snakket med fortalte at dette var en realitet de måtte forholde seg til.

- Er det noe som tyder på at muslimer hetses mer enn andre?

- Jeg tror det er liten tvil om at muslimer er den gruppa som får mest negativ oppmerksomhet i dag, fordi islam og muslimer er en viktig del av samfunnsdebatten. Flere av de vi intervjuet med annen religiøs tilhørighet, blir ofte antatt å være muslimer og de får hets som om de skulle vært muslimer. Det positive med alt fokuset på islam er at vi har veldig mange flere debattanter med muslimsk bakgrunn i dag enn for bare noen år siden.

På forsiden nå