Debatt

Tving ungdommen til å legge vekk uvanen med å si «schøttkak» og «schyllingvinga»

Nå må vi få en redningsaksjon for kj-lyden, mener Birgith Andreassen i dette debattinnlegget.

Redningsaksjon: Innleggsforfatteren oppfordrer alle voksne til å ta opp kampen for å redde kj-lyden. 

Saken oppdateres.

Nå må vi voksne - foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og ikke minst lærere - virkelig redde kj-lyden før det er for sent.

Det kan ikke være riktig at dagens ungdom ikke greier å uttale denne lyden. Hvordan har samtlige generasjoner før dem greid det uten nevneverdig trøbbel?

Sch-uttalen kom med innvandrerungdom og, som rimelig er, greier ikke alle dem å uttale vår kj. Det betyr ikke at vi skal slutte med lyden.

Vil vi at vårt språk skal lyde som babybabbel? Dumme schærring! Sånt sa bare småunger før.

Les også debattinnlegget: 17-åringen er blitt syk. Nå starter styret med å skaffe legeerklæringen

Hørt i butikken

Her forleden hørte jeg en butikkansatt si at en kunde var «for schapp» med betalingskortet.

En annen ung dame sa i intervju på TV at landslaget i handball var «schæle-digga». Ikke degga en gang!

Folk i tjueårene sier «schøpt mæ gænser», «ny schærest», «schøttkak i schøleskapet», «schyllingvinga», og «schede rundt halsen».

Sistnevnte høres jo fryktelig slitsomt ut.

Les mer: Nå er smertegrensa nådd for hva vi klarer å betale. Da blir vår sønn enda en som blir utestengt fra idretten

Språket endres

Språk forandrer seg over tid. Det er noe vi trolig må godta. Våre bestemødre kjøpte «en mark kjøddeig». Det sier vi ikke i dag.

Problemet med denne nye lyden er at mange ord får en helt annen betydning enn det som er ønskelig.

Det er forskjell på «kjerne smør» og «schærne smør». Skal det skjæres ned?

Det er forskjell på «å kjenne» og «å skjenne», slik det er forskjell på «å kjemme» og «å skjemme» og på «kjønn» og «skjønn» og så videre.

Les også debattinnlegget: Jeg er så lei av at alle sier jeg må ta meg sammen. Tror dere virkelig jeg VIL være syk?!

Snakk med ungdommene

Vi fra førti år og opp til hundrede er muligens de siste generasjoner som kan redde kj-lyden og derved det som er så spesielt med vårt språk.

Snakk med deres ungdommer og «tving» dem til å legge vekk uvanen som får språket til å lyde så barnslig.

Schæmpehilsen

Birgith Andreassen.

Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå