Debatt

Jeg har selv kjent på følelsen av å ikke få lov til å være med. Det kjennes sårt, og kan sette varige spor

«Det må skje en total endring i måten vi tenker på når det gjelder synshemmede elever. Skal man få bukt med mobbing må man se synshemmede i et nytt lys» skriver Arnt Holte i dette debattinnlegget.

«I dag får synshemmede barn tilbud om å gå på skole i sitt nærmiljø, men historiene om mobbing og manglende inkludering er likevel mange» skriver Arnt Holte.  Foto: Håkon Mosvold Larsen,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Moren min fungerte som min første advokat, og hennes aller første kamp var å sikre transport for sin blinde sønn fram og tilbake til skolen.

Dette var i Trondheim i 1966, og det var ikke noen selvfølge at skoledirektøren ville innvilge det. Alternativet var internatopphold, men fordi jeg hadde en mor som sto på slapp jeg det. I dag husker jeg fortsatt frykten for å bli forlatt og ekskludert.

Mye har heldigvis skjedd siden den gang. I dag får synshemmede barn tilbud om å gå på skole i sitt nærmiljø, men historiene om mobbing og manglende inkludering er likevel mange.

Les også: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?


Nektes å delta

Som når Remi (11) fra Telemark nektes å delta i de nasjonale engelskprøvene fordi de ikke lar seg gjennomføre av et synshemmet barn. Det oppleves sårende og diskriminerende. Men kanskje verst av alt river det ned selvfølelsen til 11-åringen, og kan føre til manglende tro på seg selv i andre sammenhenger.

I en undersøkelse utført på vegne av Norges Blindeforbund svarer 65 prosent av synshemmede barn og unge at de opplever mobbing i skolen.

Dette dreier seg selvsagt om kommentarer fra andre elever, men det forsterkes av at skolen selv ikke tilrettelegger undervisningen slik at det blir likt for alle.

Opptatt av debatt? Les også: Hva slags signal får eiere hvis vi river to vernede hus som har fått stå tomme og uten vedlikehold i årevis?


Rydd opp, Røe Isaksen!

Som øverste ansvarlig for norske skoler har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en jobb å gjøre her. Hans løsning på problemene med engelskprøvene er at synshemmede elever kan ta prøven, men at resultatene deres ikke skal telle med i skolens gjennomsnitt. Det er i høyeste grad med på å tydeliggjøre forskjellene, i stedet for å fjerne dem.

Synshemmede blir ofte tatt ut av klasserommet på grunn av manglende tilrettelegging. Det er sikkert i god tro fra lærernes side, men å frita synshemmede barn for fag som matte og engelsk gjør dem ingen tjenester. Det blir bare enda en bekreftelse på at de ikke får delta på samme måte som klassekameratene.

Mer debatt: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?


Må skje total endring

Det må skje en total endring i måten vi tenker på når det gjelder synshemmede elever. Skal man få bukt med mobbing må man se synshemmede i et nytt lys. Se mulighetene for tilrettelegging, der man i dag bare ser utfordringene et synshemmet barn representerer.

Skal det skje må kunnskapsministeren og hans departement ta ansvar. Statsråden kan være med å bygge opp selvfølelsen til Remi ved å tilrettelegge engelskprøvene. Det er ikke mye vi krever Torbjørn Røe Isaksen. Små ting kan gjøre store forskjeller, både på godt og vondt.

Jeg har selv kjent på følelsen av å ikke få lov til å være med. Det kjennes sårt, og det kan sette varige spor.

I 2017 burde ikke synshemmede trenge en advokat for å få de rettighetene min mor måtte kjempe for å skaffe meg.


Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger) 

På forsiden nå