Debatt

Tomt hus. Det gjør vondt. Jeg ville også være med barna på fotballcup. Ikke bare når pappaen ikke kan

«Barna ønsker foreldrene sine det beste. Begge foreldrene. Og det beste for barna er vel at begge foreldrene har det bra?» skriver en bekymret mamma i dette debattinnlegget.

Skilt med delt ansvar for barna: Jeg ønsker at foreldrene kan møte opp på de samme skolearrangementene. Drikke kaffe ved samme bord» skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto 

Saken oppdateres.

Jeg ønsker meg …

Det gjør vondt. Det føles urettferdig. Tomt hus. Stillhet.

Jeg ville også være med. De skal på tur. På fotballcup. Jeg har tid. Jeg har mulighet. Jeg kan bo en annen plass. Jeg vil også se kampene. Jeg ønsker å være der. For barna. For laget.

Hadde ikke barna satt pris på det?

Les også: Mora er sammen med en mann som er storrøyker. Han røyker inne, uten hensyn til min datter

Er det sjalusi?

Jeg vil ikke være med bare når pappaen ikke kan. Er dette egoistisk? Noen jeg kjenner ville sagt ja. Men hva er det beste for barna?

Hvorfor greier ikke voksne mennesker la egne barn komme foran egne behov. Et behov som er styrt av ren egoisme. Et behov for å straffe et annet menneske. Et behov for å ødelegge for andre. Hva skyldes dette? Er det sjalusi? Bitterhet? Hat?

Kan man hate noen man har levd sammen med? Bodd med? Vært gift med? Fått barn med?

Opptatt av debatt? Les også:  Dessverre, kulturarven er ikke tilgjengelig, den er stengt av hele sommeren

Møte barnas behov sammen

Jeg ønsker meg at foreldrene til disse barna kan møte opp på de samme skolearrangementene. Drikke kaffe ved samme bord. Slå av en prat, sammen med barna. Møte på de samme foreldresamtalene. Se de samme fotballkampene. Møte barnas behov sammen.

Si «hei» til hverandre når de treffes. Ønske hverandre «god helg». Ønske hverandre alt det beste. For det er akkurat det barna gjør.

De ønsker foreldrene sine det beste. Begge foreldrene. Og det beste for barna er vel at begge foreldrene har det bra?

Mer debatt: Bobilmafiaen opplever det som status å ligge først i kolonnen

Raushet

Hvor har det blitt av raushet, ydmykhet og medmenneskelighet? Forsvinner det sammen med sjalusien? Eller blir det fortært av bittheten? Eller er det hatet som sender alle empatiske evner til helvete?

Jeg vil fortsette å bruke ydmykhet, raushet, medmenneskelighet og empati. I kampen mot hatet, bittheten og sjalusien. Jeg vil ikke sitte i samme båt. Jeg vil ikke hate. Jeg vil fortsatt spise kamelene. Jeg vil fortsatt vende det andre kinnet til.

Jeg vil fortsatt ha trua, trua på at en dag … En dag skal alt bli lettere. For barna!

Hør våre kommentatorer snakke om sommerferie, Starmus, Midbyen og valgkampen

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå