Debatt

Man skal ikke se bort fra at feiringen av mannsdagen hadde vært større, om behovet også var det

«De må også gjerne både feire og opplyse, og jeg kan godt spise kake og diskutere diskrimineringen menn møter» skriver Kamilla Paulsen i dette debattinnlegget.

Mannsdagen: 19. november var den internasjonale mannsdagen. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Saken oppdateres.

19. november var det mannsdagen, en privat merkedag som fokuserer på menns omsorgsrettigheter ved samlivsbrudd, psykisk og fysisk helse, og på diskriminering pga. av volds- og overgrepsanklager.

Jeg skal ikke snakke for alle, men jeg har ikke noe imot at dagen finnes. Selvfølgelig er diskriminering også rettet mot menn, men behovet for kvinnekamp opphører ikke av den grunn.

Man skal heller ikke se bort fra at oppslutningen rundt mannsdagen hadde vært større, om behovet også var det.

Les også Adresseavisens leder:  Guttepoeng verdt å prøve på «jentefag»


Samfunnsendring

Vi begynner nå å se linjer av en potensiell samfunnsendring, og forhåpentligvis også en endring i arbeidsmarkedet. Det er likevel fortsatt en skjevfordeling i lønnsnivå og stillingstype, i favør av menn.

I sin kronikk i NRK, ytrer Arne Berggren at vi beveger oss fra likestilling mot et matriarkat, og da lurer jeg litt på om vi kanskje er uenige om hva likestilling er. Riktig nok fikk jeg ekstrapoeng da jeg søkte på ingeniør, men nå trer det jo også i kraft en ny diskrimineringslov for kvotering andre veien. Dette vurderes nå ved NTNU på kvinnedominerte studier, noe Adresseavisen skriver mer om i sin leder 22. november.

Personlig er jeg fortsatt skeptisk til kjønnsfavorisering som utligningstiltak, men når det først gjøres er det jo flott at det går begge veier.

Opptatt av debatt? Les:  Vi må lytte til bestemor på snapchat og ikke bare til akademisk snobberi


Må gjerne feire

Jeg ønsker ikke at menn skal bruke merkedagen på å gå inn i seg selv, med mindre de har gjort noen urett.

De må også gjerne både feire og opplyse, og jeg kan godt spise kake og diskutere diskrimineringen menn møter.

Ingen av kjønnene er en homogen masse som skal bære byrden av andres feil. Jeg har i alle fall ikke lyst til å bære byrden av dem som mener kvinneforakt må hevnes med mannsforakt. Vi kan ikke endre historien, men vi kan bevege oss fremover.

Mer debatt: Straumen til alle kan kuttast med et tastetrykk


Ikke lag likestillingskrig

Så la oss bevege oss helt frem til sakens kjerne, likestilling. Det er ikke slik at jeg, som feminist, ønsker ulemper for menn. Jeg ønsker at kvinner skal bli sett på som likeverdige mennesker og derfor også ha like rettigheter.

Dette medfører nødvendigvis like rettigheter for alle kjønn, og det er jo det som er selve poenget med likestilling. Lik behandling for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse og andre individuelle forskjeller. En krans er ikke en hinne, og likestilling er ikke et matriarkat, uansett hvordan man vrir og vender på det. Ja, det er selvfølgelig forskjeller mellom kvinner og menn, men de skal ikke føre til diskriminering.

Dette kan ikke være en likestillingskrig, der man fra sin egen skyttergrav fyrer mot dem som nærmer seg fra andre fronten. Vi må legge ned våpen og åpne for dialog, for vi har større sjanse for å ikke bli beskutt om vi ikke selv sikter.


Hør våre kommentatorer snakke om overgrep, krenkelser, Nobelkomiteen og valgundersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå