Debatt

Det er forsvarsløse barn som er den svake parten

«Helsemyndighetene er på sitt verste når de legitimerer irreversibel lemlestelse av friske barn med rot i middelalderske leveregler» skriver Kari Gulla og Iben Akselbo i dette debattinnlegget.

Faksimile av Daniel Johansens gjestekommentar i Adresseavisen 20. april 

Saken oppdateres.

Vi har vanligvis stor respekt for Daniel Johansens mange uttalelser i media, om saker der han synes å ha inngående innsikt. Men denne gangen (20/4) misbruker han etter vår mening sitt privilegium med fast spalte i avisen til å uttale seg om et tema som er langt utenfor hans kompetanseområde.

I skuffelsen over SVs vedtak i landsstyret nylig, om å forby kjønnslemlestelse av gutter, sparker Johansen både til venstre og høyre, nord og sør, og vifter samtidig med rasismekortet. Men selv om saken avgjøres politisk, vil vi hevde at skillelinjene her går på tvers av de politiske – det er evnen til å sette seg i den aller svakeste partens sted som representerer den virkelige skillelinjen i denne debatten. Og her er det faktisk ikke minoritetsbefolkningen, verken jøder eller muslimer, men forsvarsløse barn.

Les også Daniel Johansens gjestekommentar: SV forbyr jødisk liv


Faglige innsigelser

Derfor forventer vi at alle partier (og helsemyndighetene) etter hvert går i Frp og SVs spor, og følger de faglige innsigelsene fra et samlet barnehelsefaglig miljø, ikke minst representert ved barneombud Anne Lindboe, selv barnelege, som har ført en utrettelig kamp mot dette utslaget av «kulturell praksis».

For å vri litt på Johansens formulering, vil vi hevde at helsemyndighetene er på sitt verste når de legitimerer irreversibel lemlestelse av friske barn med rot i middelalderske leveregler, kamuflert under betegnelsen kultur – et begrep som tydeligvis gir mange berøringsangst. Som om kultur er noe evigvarende som ikke kan endres i takt med økt kunnskap og innsikt?

Tidligere trodde en også at nyfødte hadde dårlig utviklet smertesans. Nå vet en bedre. Flere studier har vist at nyfødte oppfatter smerte mer intenst enn eldre barn og voksne. Det er dessuten godt dokumentert at inngrepet kan føre til både akutte og/eller varige skader, som blødning, betennelse, arrdannelse, feilstilling og koldbrann. Dødsfall er også rapportert.

Opptatt av debatt? Les også: Vi var nær 20 biler i kø, men traktoren kjørte (som vanlig) ikke til side og slapp oss forbi


Kulturelt betingede overgrep

Vi har som kjent hatt mange kulturelt betingede overgrep opp gjennom tidene, og de aller fleste har gått ut over de svakeste; barn, kvinner, syke og handikappede, som f.eks. snøring av kvinneføtter i Kina, utsetting av uønskede/misdannede barn og syke – og altså lemlestelse av barns kjønnsorgan, både gutter og jenter.

Heldigvis finnes nå også krefter innenfor det jødiske miljøet som tar til orde for alternative ritualer som kan erstatte skikken med kjønnslemlestelse av gutter.

Og en skal ikke lete lenge før en finner utallige historier om menn som beskriver traumene barndommens kjønnslemlestelse har påført dem, både fysisk, mentalt og identitetsmessig.

Mer debatt: Det var da jeg skulle kontakte Vegvesenet det gikk galt. Det vil si; jeg ga opp


Manglende innsikt

Johansen avslører også sin manglende innsikt i temaet når han drar en søkt parallell til krigens dager ved å hevde at følgene av et forbud blir at politiet skal banke på døra til norske, jødiske familier for å kontrollere sønnenes forhud. Til opplysning er det ikke forbudt i Norge å VÆRE kjønnslemlestet, verken for kvinner eller menn. Det er å UTFØRE kjønnslemlestelse som ikke er tillatt, men paradoksalt nok gjelder dette foreløpig bare på jenter/kvinner. WHO har definert kjønnslemlestelse (av jenter) som «alle inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis ... foretatt av kulturelle eller andre ikke-medisinske årsaker».

Det er vanskelig å forstå at noen fortsatt mener at å skjære et funksjonelt organ (forhuden) av friske guttebabyer, enten det foregår med eller uten bedøvelse, ikke er et uttrykk for det samme. Barnekonvensjonen, som også Norge også har sluttet seg til, gir dessuten barn rett til religionsfrihet og beskyttelse mot helseskadelig tradisjonsbundet praksis.

Å kalle det samme fenomenet overfor gutter som «rituell omskjæring» eller la lemlestelse stå i anførsel, bidrar kun til en tåkelegning av debatten.


Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Innlegsforfatter: Iben Akselbo er barnesykepleier og universitetslektor ved NTNU. 
        
            (Foto: Tore Venaas)

Innlegsforfatter: Iben Akselbo er barnesykepleier og universitetslektor ved NTNU.  Foto: Tore Venaas

Innleggsforfatter: Kari Gulla er helsesøster og universitetslektor.  
        
            (Foto: unknown)

Innleggsforfatter: Kari Gulla er helsesøster og universitetslektor.   Foto: unknown

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå