Debatt

Hvis Aurora kunne sagt ifra, ville hun sagt: Se på meg!

Det er en misforståelse at hørselshemmede barn ikke trenger mer plass eller mer grunnbemanning enn andre barn, mener Brita Fladvad Nielsen i dette debattinnlegget.

Hørselshemmede barn trenger mer plass og mer grunnbemanning enn andre barn, mener Brita Fladvad Nielsen som frykter hva som vil skje med datteren Aurora.  Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Det er mandag morgen. Familien min på fem skal ut døren. Den snille taxisjåføren skal hente Aurora. Vi er litt seint ute, som vanlig. Aurora skal kjøres helt fra Sveberg i Malvik til Møller barnehage på Saupstad, men taxisjåføren er trygg og velkjent. I yttergangen må jeg bruke ekstra tid tross hastverket. Jeg må stoppe, sette meg ned, se på Aurora.

Får hun med seg det jeg sier? Syng litt, sa terapeuten på kurset, da får hun med seg mer av det dere sier via implantatene sine. Til de de hørende søstrene kan jeg rope, ‘ta på dere sko, hent sekken! Husk gymtøyet. Slutt å krangle!’ Aurora får ikke med seg alle disse andre beskjedene eller nyansene om hva som skal skje i dag. Jeg må slippe det jeg holder i hendene, som mobil eller lommebok, jeg må opp med hendene, bruke blikket, fjeset, hele kroppen. Og vente på at hun har konsentrasjon (hallo, hun er tre år!) til å se på meg.

Vel ute på trappen må jeg gjøre det samme igjen. Der er det rom til å snu seg, på den lille plattingen over trappen, der kan vi stå ansikt mot ansikt med ca en meter mellom oss. Stoppe, se på henne. Forklare henne at det er tid for barnehage, mamma skal på jobb, ja, se der er katten. Passe på at hun også får en aldri så liten samtale, og ikke bare stillhet mens vi haster fra A til B i hverdagen. Det tar kanskje fire ganger mer tid å komme fra A til B med det døve barnet mitt på en måte som gir mening. Fire ganger lenger tid og mer plass enn med de to hørende. Hvis ikke ville hun ikke vært inkludert.

Her er kronikk av direktøren i Språkrådet: Fare for at Trondheim kommune etablerer en diskriminerende praksis som bryter med norsk språkpolitikk


Store misforståelser

Det råder store misforståelser på rådhuset om hva som skal til for å beskytte og styrke det viktige miljøet for tale og tegnspråk i det nye kommunale barnehagetilbudet for hørselshemmede og KODA, barn av døve. Blant annet misforståelsen om at hørselshemmede barn ikke trenger mer plass eller mer grunnbemanning enn andre barn.

Det er altså besluttet at de hørselshemmede barna skal inn i en stor barnehage på Kolstad. Vi foreldre ble beroliget med at vi skulle få se gode eksempler på hvordan dette skal bli bra for barna våre. I juni var kommunen derfor på besøk hos Auglend barnehage i Stavanger, hvor vi fikk veldig gode råd. Jeg var en av foreldrene som var med. Blant annet anbefalte Auglend økt grunnbemanning til to barn per ansatt. I tillegg til dobbelt areal.

Opptatt av debatt? Les også: Vi må løpe og stresse for å nå forelesningene


Ekstra bråk

Men rådmannen står steilt, sammen med kommunaldirektør, på at grunnbemanning skal være lik. Så får man kanskje ekstramidler da, fra enkeltvedtak, tenker du? Nei, når Aurora begynner i Møller mister hun de ekstra timene til språklig kommunikasjon etter paragraf 19h. I tillegg må store og små barn være i det samme arealet, noe som vil skape ekstra bråk for de allerede stressede hørselshemmede.

Vi oppfordrer sterkt om at kommunen ser på dette på nytt. Hvorfor ikke gå til staten og be om ekstra midler, eller at kommunen betaler mellomlegget slik de gjør i Stavanger? Er det trøndersk patriotisme og «dette skal vi klare»-mentalitet som råder, mot bedre vitende fra de kommunene som har gått før Trondheim?

Hvis Aurora kunne sagt ifra, ville hun sagt: Jeg trenger din tid. Jeg trenger mer rom. Og mest av alt, jeg trenger mennesker.

Mer debatt: Politiet i Trøndelag sliter med en aldrende bilpark. Sjekk snittalderen på bilene våre


Sus rundt meg

Hvorfor det? Jeg får bare med meg det du sier når du ser rett på meg. I alle andre situasjoner er det et sus rundt meg. Jeg liker ikke mange folk bak meg. Vær med meg bort til leken med de andre og forklar. Hva sier de som løp inn dit? Hva skjedde nå? Hva skal skje i dag? Jeg hørte de andre snakket om noe, men se på meg, fortell. Vis meg hvordan jeg kan formulere mine tanker så jeg kan bli meg selv.

Hvorfor det? De døve ansatte må også se rett på hverandre eller på meg for å forstå. Det er så fint å være her, for alle får tid og rom til å snakke det som jeg forstår.

Hvorfor det? Fordi uten ekstra rom og tid, vil både vi og de døve ansatte som vi ser sånn opp til, ikke kunne være likeverdige.


Hør våre kommentatorer snakke om KrF, Knut Arild Hareide, Kim Larsen og bråk på NTNU

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå