Debatt

Det var dette vi advarte mot

Frøya-ordfører Berit Flåmo skriver i dette debattinnlegget om to hendelser hun mener bekrefter at de hadde rett i sine bekymringer for politireformen.

Frøya-ordfører Berit Flåmo trekker fram ulykken i Hitraunnelen (øverst til venstre) og skyteepisoden på Frøya (nederst til venstre) som bevis på at de har hatt rett i kritikken av politireformen. 

Saken oppdateres.

Denne høsten har vi på Frøya og Hitra opplevd to hendelser som bekrefter den bekymringen Frøya kommunestyre har gitt uttrykk for gjennom flere høringsuttalelser til politireformen, basert på politianalysen og Gjørvkommisjonens rapport etter tragedien 22. juli 2011.

21. september skjedde et uhell i Hitratunnelen som medførte fem timers stenging og som avslørte store mangler i beredskapen.

To dager etter var det en alvorlig skyteepisode på Frøya der det tok flere timer før politiet var på plass.

Les også: Politiet i Trøndelag sliter med en aldrende bilpark. Sjekk snittalderen på bilene våre


Brev til politiet

5. april 2016 skrev undertegnede et brev til politimester Nils Kristian Moe i Trøndelag der det bl.a. står:

«Jeg viser til tidligere samtaler og møter vedr. Frøya lensmannskontor, beredskapssituasjonen og responstid. Videre viser jeg til Frøya kommunes høringsuttalelser til ny politireform (Gjørv-rapporten) og til ny regionmodell.

Grunnen til at jeg som ordfører nå føler det påkrevet med en henvendelse til politimesteren, er at vi har erfaringer med at politiets tilgjengelighet og synlighet ikke er slik vi ønsker og slik vi oppfatter at målet med reformen var. Nå i påsken var det en uønsket hendelse på Frøya med knivstikking der det tok uforsvarlig lang tid før politiet var på plass. Om knivstikkingen hadde funnet sted i øyrekka utenfor Fast-Frøya, når ville politiet vært der da? Vi har også eksempler formidlet av andre etater med utrykningsansvar som forteller at politiets responstid ikke er i tråd med det som er ønskelig og påkrevd.

I spørsmålet om hvor mange og hvilke politidistrikter det skulle bli, så har Frøya kommune vært klar på at den administrative delen av tjenesten – og for så vidt også den sivile – gjerne må sentraliseres/effektiviseres, så lenge dette gir økte ressurser til den operative tjenesten med et mer synlig politi og kortere responstid.»

Les også: Jaktlaget mitt var klar til å hjelpe enslig politimann

Svar fra politimesteren

I sitt svar sa Moe at politiledelsen prøver å frigjøre så mye ressurser som mulig til beredskapsarbeid og mener at omorganiseringen vil styrke beredskapen i politidistriktet og også tilstedeværelsen.

- Vårt mål er at innbyggerne skal ha et tilstedeværende politi som kommer tidsnok når det er behov for det. På grunn av befolkningsgrunnlag og geografi er det til tider utfordrende å klare dette i hele politidistriktet, skrev Moe.

Og her er vi ved poenget: Innbyggerne i de ytre strøkene i politidistriktet kan aldri forvente at responstiden overholdes, slik strukturen nå er blitt. Derfor er hendelsene 21.09 og 23.09 på Frøya og Hitra ikke overraskende. Det var dette vi advarte mot!

Opptatt av debatt? Les også: Én av tre sykler uten lys i mørket


Responstiden

Slik skal for øvrig responstiden være:

I byer/tettsteder med over 20000 innbyggere: 10 minutter i halvparten og 15 minutter i 80 prosent av alle tilfeller.

I tettsteder med mellom 2000 og 19999 innbyggere: 15 minutter i halvparten og 30 minutter i 80 prosent av alle tilfeller.

I øvrige områder: 22 minutter i halvparten og 45 min i 80 prosent av alle tilfeller.

Mer debatt: Batmans liv kostet ikke en skattekrone


Bestemt på forhånd

Frøya kommunes oppfatning av hele prosessen omkring politireformen var at det meste var bestemt FØR kommunene hadde fått uttale seg. Å bruke begrepet «skinnprosess» er dessverre ingen overdrivelse.

Når vi nå har gjentatte bevis på at våre uttrykte bekymringer gjennom flere høringsuttalelser viser seg å være begrunnet, må det være tillatt å be om at deler av reformen reverseres.

Lensmannskontoret har fortsatt god gjenklang i det norske samfunnet, og er knyttet til tillit og lokalkunnskap. Dersom det er politisk vilje, har Frøya kommune tro på en fremtid med flere større enheter, men hvor vi fortsatt har tilstedeværelse i de fleste kommuner. Lensmannsrollen i tradisjonell forstand er endret, men kan fortsatt ha base i kommunen, i nært samspill med andre etater og publikum. Da vil lensmannen verken være best før, eller utgått på dato, men ta med seg det viktigste; kjenne sitt lokalsamfunn og være en ressurs for dette.

Målet med politireformen var et NÆRPOLITI som er «operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kompetanse og kapasitet til å forebygge, etterforske, påtale og sikre innbyggernes trygghet».

Det er grunn til å spørre: Er vi der?


Hør våre kommentatorer og gjest Tore O. Sandvik snakke om boka «Alle skal ned», KrFs mulige snuoperasjon og debatten etter 22.-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå