Debatt:

Kritikken av filmen «Girl» er direkte patetisk

Å kreve at transroller skal spilles av transpersoner er både ødeleggende for kunsten og «transsaken», skriver forfatterstudent og transperson Karoline Skarstein i dette debattinnlegget.

Selvsagt blir det da også bråk når belgiske Victor Polster (til høyre), en gutt, skal spille transjente i kinoaktuelle «Girl», skriver forfatterstudent og transperson Karoline Skarstein (til venstre). 

Saken oppdateres.

Det ble bråk da Jared Leto spilte transperson i Dallas Buyers Club i 2013, en rolle han fikk Oscar for. Det ble bråk da Andrew Garfield spilte trans-person i en musikkvideo i 2014. Det ble bråk da Eddie Redmayne spilte Lily i The Danish Girl i 2015. Selvsagt blir det da også bråk når belgiske Victor Polster, en gutt, skal spille transjente i kinoaktuelle «Girl».

Når det gjelder «Girl»er kritikken direkte patetisk da regissøren holdt en helt åpen audition der alle uansett kjønn var invitert og Victor Polster ble valgt fordi han var best, ikke fordi han var gutt. Som kanskje også er den riktige måten å gjøre det på, når man caster transroller.

På en side er kritikken likevel viktig, mye tyder på at det er vanskeligere for transskuespillere å slå igjennom og bli tatt alvorlig som skuespillertalenter. Men jeg er i tvil om det å kreve transpersoner i transroller er svaret på problemet.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Stor ståhei om identitet


Begrenser transbegrepet

Typecasting er ikke løsningen. Dessuten problematiserer det hele transbegrepet. Fordi hva er en transperson? Hvem er jeg til å si at for eksempel Jared Leto ikke er en transperson? For alt jeg vet føler han seg 40 % som en kvinne, kanskje mer.

Ved å si at kun transpersoner kan få spille transroller begrenser man også transbegrepet. Man gjør trans, som i utgangspunktet skulle vært et vidt og åpent begrep til en snever definisjon på samme måte som kvinne og/eller mann.

Det skaper igjen normative forventninger til hva en transperson faktisk er, det gjør trans til et utseende, til et bilde.

Opptatt av debatt? Les også: Da jeg ikke fikk praksis, valgte Nav minste motstands vei og anbefalte uføretrygd


Hvem som helst

Når jeg så Andrew Garfield som trans i Arcade Fire sin «We Exist» følte jeg derimot at hvem som helst kan være trans. Når Eddie Redmayne tar på seg rollen som Lilly i The Danish Girl gjør han ikke det for å harselere med transpersoner.

Tvert imot viser det at det å være trans er så ok, at selv mannlige skuespillere kan spille transkvinner. Når alle disse ovennevnte mannlige skuespillerne går så inn i rollene som de faktisk har gjort, blir transproblematikken tatt på alvor. Og det bidrar med å sette lys på «sånne som meg».

Da The Danish Girl kom reiste Eddie Redmayne og motspiller Alicia Vikander verden rundt og snakket om transepersoner. Og de fortalte dermed ikke bare en historie, men de begynte å fortelle om alle transpersonene de selv hadde møtt i arbeidet med rollen.

Mer debatt: Vi holder ut helt forferdelige opplevelser med hjelpeapparatet, for barnas skyld


Det er kunst

Det her er ikke dokumentarer, det er skuespillerkunst. Det finnes heldigvis også transroller som har blitt gestaltet av trans-personer, men det er direkte ødeleggende og begrensende for kunsten å kreve at alle roller må spilles av transpersoner.

Det er noe av magien i kunsten, at man tolker andre roller enn seg selv. Om så en transperson hadde spilt en transperson så hadde ikke vedkommende vært seg selv. Å være skuespiller er et yrke, en jobb, en rolle man tar på seg. Der de beste skuespillerne klarer å pushe rollen sin så langt ifra seg selv at hvem som spiller hvilken roller ender opp med å egentlig ikke bety noe som helst.

Når jeg ser The Danish Girl ser jeg ikke Eddie Redmayne, men Lilly som endelig får rom til å vise hvem hun egentlig er!


Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå