Debatt

Skuffet over Blekens Stiklestad-utspill

Det er skuffende å se hvordan en av byens mest anerkjente kunstnere så ukritisk mener at Stiklestad primært bør være et sted for norske, kristne verdier.

Agnes Moxnes, William Nygaard, Silje Engja Sigurdsen og Håkon Bleken diskuterer Stiklestads betydning for kristne, norske verdier.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Håkon Bleken uttalte i et intervju med Adresseavisen: «Stiklestad skal ta vare på norske kristne verdier samtidig som man gjerne må være åpen for andre. Men først og fremst må det historiske stedet ta vare på norsk kultur».

LES OGSÅ: Selve slaget på Stiklestad kristnet ikke Norge

En uttalelse som bygger på et premiss om at Stiklestad har en spesiell tilknytning til norske kristne verdier. Sammenstillingen av begrepene norsk, kristne og verdier er like interessant som den er upresis. Mest av alt er de tre ordene satt sammen til en effektiv, retorisk trope. I praktisk er det en bevisst vagt definert størrelse, hvis formål er å skape en illusjon av en naturlig sammenheng mellom begrepene, til støtte for en nasjonalistisk retorikk. Slik velger jeg å lese det. Når begrepene knyttes til Stiklestad blir dette enda tydeligere og uttalelsen enda mer problematisk.


For hva er Stiklestad i dag, foruten en nasjonal myte? En myte mer konstruert enn basert på faktum. En myte om en krigerkonge, despot og erobrer som ble drept og opphøyd til helgen i et forsk på å gjenvinne makten i Norge, et ledd i et storpolitisk maktspill om Skandinavia (i den grad vi kan benytte det begrepet). Hvilke verdier formidles egentlig i denne myten?

LES OGSÅ: Vi trenger flere kunstnere med sterke meninger

Stiklestad er en fortelling om en krigerkonge, et slag og martyrium. En nasjonal helgen blir konstruert i etterkanten av Olavs død. Her er det en bevegelse for å definere fortellingen hvordan kristendommen var truet og ble sikret med vold. Her er ikke Olav Haraldsson Digre unik – de fleste land har sitt «Stiklestad» – mer eller mindre tuftet på faktiske historiske hendelser. Et eksempel på et slikt slag fra utlandet som har blitt til en kraftig nasjonalmyte, som har fått store konsekvenser, er den om slaget på Kosovosletta. Mytene spiller en viktig del i det å definere en tanke om et land, et folk og en religion – truet av ytre, og eller, indre fiender. Stiklestad slik vi kjenner det er en moderne konstruksjon, en romantisk idé fra tiden da Norge skulle finne seg selv på vei mot uavhengighet.

Det å mene at Stiklestad primært bør være et sted for norske kristne verdier blir i så måte å bygge videre på en forestilling konstruert på 1800-tallet. Det er skuffende å se hvordan en av byens mest anerkjente kunstnere så ukritisk kommer med en slik uttalelse. At Bleken også antyder at det er en reel trussel mot norske verdier fra impulser utenfra, er interessant og problematisk all den tid denne trusselen overlates til mottageren å definere: «Det sier seg selv at det er viktig i en verden hvor man har massevis av andre impulser utenfra.

LES OGSÅ: - Stiklestad skal først og fremst ta vare på norske, kristne verdier

Jeg setter pris på å leve i et samfunn som er tuftet på «kristne verdier». I mine øyne minner dette om de snevre nasjonalistisk perspektivene tuftet på frykt en ofte ser hos populister rundt om i Europa. Om det er Stiklestads blodige historie om martyrium som best er egnet som symbol for våre norske verdier er jeg ganske sikker på at de ikke er mine.

Hør våre kommentatorer snakke om: Ytringsfrihet ved NTNU, livet på venstresiden og julekalenderbonanza

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


På forsiden nå