Debatt

Én av seks i Midt-Norge har dårlig samvittighet etter å ha spist julemat

«Det er på høy tid å kvitte seg med høytidsskammen rundt spisebordet» skriver Thea Myklebust-Hansen i dette debattinnlegget.

Det er ikke sunt å bruke julen på å tenke mest på at julematen er kalorier du egentlig ikke burde hatt i deg, mener innleggsforfatteren.  Foto: Gorm Kallestad,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Glade jul, hellige jul – dette skal ikke være en tid der vi må nyte i skjul.

60 prosent av befolkningen i Midt-Norge har fått dårlig samvittighet etter de har spist julemat i desember. Det er på høy tid å kvitte seg med høytidsskammen rundt spisebordet, slappe av og være takknemlig for det man har.

Like sikkert som at hovmesteren snubler i tigerskinnet i år også, kommer mange juleslitne nordmenn til å kjenne den krypende dårlige samvittigheten rundt julematen.

Les også Kjetil Kroksæters kommentar: Jeg tok en telefon for å invitere en jeg trodde skulle spise alene på julekvelden

Hvisker om kalorier

Hele én av seks i Midt-Norge sitter ofte igjen med dårlig samvittighet etter at de har spist mat som hører høytiden til, viser en landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Det er kanskje ikke så rart. Gjennom hele desember trekkes vi mot sosiale sammenkomster med tradisjonsmat og hygge. Samtidig som ukeblader, nettaviser og influencere sitter på skulderen og hvisker om kalorier, vekt og dietter året rundt. Også i julen.

Det er positivt med et fokus på kosthold og helse, og det er ingen tvil om at mange av oss har forbedringspotensial i kostholdet vårt. Det er imidlertid ikke sunt å få et forhold til mat som er preget av forvirring og skam. Det er heller ikke sunt å bruke julen på å tenke mest på at julematen er kalorier du egentlig ikke burde hatt i deg.

Opptatt av debatt? Les også: Kjernens advarsel til RBK-styrelederen er høyst pinlig

Vanlig mat

For å ha et sunt kosthold, kommer du langt med helt vanlig mat. Grove kornvarer, magre meieriprodukter, frukt og grønnsaker, magert kjøtt og fisk. Kombinert med sunne måltidsvaner kan de aller fleste få i seg næringsstoffene de trenger og samtidig forebygge livsstilssykdommer. Men, og dette er et stort men: I et vanlig, variert kosthold er det også rom for å kose seg.

Har du et sunt og variert kosthold de fleste dagene ellers i året, er det helt innafor å kose seg med tradisjonsmat i høytider. For det er ikke julemiddagene i desember som velter et helt kosthold over ende. Ei heller grøtfesten, pepperkakebakingen eller kakaoen foran peisen.

Det er like mange hverdager som festdager i desember, og det er heller ikke tull at det som teller mest er det du spiser mellom nyttår og jul, ikke det du spiser mellom jul og nyttår.

Mer debatt: Hvis ikke elbilene skal betale bompenger, må kommunen ta regningen

Hjerteskjærende

Hvis du klager over dårlig samvittighet rundt julematen, sender det heller ikke gode signaler til de yngre i familien. Tidligere undersøkelser Melk.no har gjennomført viser at en fjerdedel av jenter på ungdomsskolen har hatt dårlig samvittighet etter de har spist. Dette er hjerteskjærende tall og bør være en vekker for oss voksne som har stor påvirkningskraft rundt spisebordet.

Så la oss ikke glemme at det faktisk er mat vi spiser i desember. Mat som vi er så heldig å kunne nyte fordi vi bor i et land som har overflod på ressurser. Mat som gir energi og næringsstoffer. Julegrøt, ribbe og riskrem gir mulighet for gode samtaler og tid til hverandre.

Gjør heller som Miss Sophie: Slapp av og nyt julen fremfor å stresse rundt måltidene. Julen er for kort til at vi skal få vondt i magen av julematen.


Hør våre kommentatorer se tilbake på 2018 og oppsummere lokale politiske hendelser, det dramatiske året i rikspolitkken og kulturlivets kår i 2018

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Thea Myklebust-Hansen, ernæringsrådgiver, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).  

Thea Myklebust-Hansen, ernæringsrådgiver, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).  

På forsiden nå