Debatt

Hvorfor har ikke Trondheims togstasjon noe så enkelt som rulletrapper, flere heiser eller skikkelig skilting?

Trondheim tilbyr en nær sagt antikvarisk løsning på transport til og fra toget, skriver Harriet Carlin i dette debattinnlegget.

«Trøstig la jeg i vei i retning en heis og slepende på en blytung koffert» skriver innleggsforfatteren om sitt frustrerende møte med togstasjonen i Trondheim. 

Saken oppdateres.

For undertegnede er Trondheim den fineste byen i Norge. Natur, historie og kultur i skjønn forening. Byen som vet å ta vare på sin historie og som stolt kan vise frem gamle bygninger og nybygg som ikke overkjører alt det gamle.

Det er stas å komme til Trondheim. Man føler seg velkommen og det er alltid med et lite stikk i hjertet at man må forlate byen.

3. juledag om kvelden ankom jeg Trondheim og jeg var ikke alene. Toget var mildt sagt fullstappet, noe som skulle vise seg å få følger for den neste etappen; hvordan komme seg til ankomst/avgangshallen hvor noen ventet på meg.

Les også Tryve Lundemos kommentar om Trondheim stasjonssenter: Temmelig trist da «klossen» ble vedtatt


Ganske fortvilet

Trøstig la jeg i vei i retning en heis og slepende på en blytung koffert. I det jeg ankommer heisrommet, ser jeg at her må jeg nok vente minst en halv time hvis jeg skal ha håp om å komme inn i transportutgaven. Køen med kofferter, barnevogner og diverse andre remedier strakk seg langt ut over øyesyn.

Jeg øynet en bratt trapp et steds. Ville denne føre meg ned til forventet hall? Jeg bestemte meg for å prøve.

Det ble en tung tur, selv om det gikk nedover. På min vei møtte jeg en dame som kom oppover samme trapp, tungt lastet med kofferter. Hun lurte på om hun var på vei til ankomsthallen. Jeg kunne trøste henne med at hun måtte nok snu og gå nedover igjen. Hun var ganske fortvilet stakkar, og sa at hun hadde ikke sett noe skilt på sin vei som kunne fortelle henne hvor hun var.

Opptatt av debatt? Les også: Norges siste anvendelse av jury ble en stor skam for rettssystemet i Norge


Hvor skulle vi?

Vel, omsider kom vi ned på et plan; og hvor skulle vi så?

Etter hvert så vi en stor flokk med mennesker som sto samlet i et hjørne. Ved nærmere ettersyn viste det seg å være en heis som tydeligvis gikk oppover.

Forvirringen var total. Vi var jo nettopp kommet ovenfra, mente vi. Også her var køen så stor at det ville gå lang tid før vi fikk en plass.

Men så åpenbarte det seg nok en trapp som gikk oppover, og ved enden av den kunne man skimte noe som lignet et rom. Var det her vi skulle? Trøstig la vi i vei, og som et eventyr, og fullstendig utmattet av å slepe på kofferter, befant vi oss i den tidligere nevnte ankomst/avgangshall.

Mer debatt: Er Odin sporløst borte i Trondheim?


Antikvarisk løsning

Og det er nå vi må stille det store spørsmålet: Hvorfor har ikke Trondheims togstasjon noe så enkelt som rulletrapper? Eller flere heiser? Eller skikkelig skilting???

Trondheim er en av våre store turistbyer. Bare Nidarosdomen og Ringve er nok til å sikre byen all den anerkjennelsen den trenger for å trekke folk i hopetall. Og så tilbyr byen en nær sagt antikvarisk løsning på transport til og fra toget. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg kommer aldri til å slutte å besøke Trondheim. Og til tross for at jeg faktisk er ganske miljøbevisst, velger jeg fly neste gang.

Klok av skade og vondt i både armer og ben etter å slepe kofferter ned og opp trapper.


Hør våre kommentatorer snakke om ny regjering, trønderopprør og kommentatorbråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter



På forsiden nå