Debatt

Hvis du ikke greier å være hyggelig, bør du kanskje ta en pause som bussjåfør

«Dette var bare nitrist» skriver busspasasjer Anne Mari Svinsaas i dette debattinnlegget.

«Hva om bussjåføren hadde vært litt hyggelig?» spør innleggsforfatteren. Bildet er tatt i en annen sammenheng.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Som hyppig busspassasjer, er jeg misfornøyd med kollektivtilbudet i min del av verden, nemlig Meldal. Det er faktisk særdeles stusslig.

Stusslig busstilbud til tross; det er svært sjelden jeg opplever utrivelige bussjåfører. Noen av dem snakker et nokså krøkkete norsk, men de gjør så godt de kan – og de aller fleste er hyggelige mot passasjerene.

Fredag 18. januar hadde jeg igjen et ærend på St. Olavs hospital, og på heimturen tok jeg buss. Heimturen ble spesiell, og det begynte allerede da jeg skulle betale (d.v.s. vise fram telefonbilletten – man er jo digital!). Foran meg i trappa sto ei godt tilårskommen dame (anslagsvis 80–85 år) som skulle betale med et slags verdikort. Som ikke virket, naturligvis.

Les også: Bussjåfør Morten skrev innlegg om passasjerer. Det forandret hverdagen hans


Honnørbillett

Sjåføren så mildt sagt oppgitt og misfornøyd på den gamle damen. Til slutt spurte bussjåføren: «Har du kjøpt kortet for en annen sone?» Nei, det visste ikke passasjeren, tydelig utilpass. Sjåføren påpekte at «det må du si fra om når du kjøper kort». Den gamle damen svarte forfjamset at hun ikke visste dette.

Sjåføren fant fram et annet kort. «Skal du ha vanlig voksenbillett?», spurte hun den stressede passasjeren.

Denne måtte tenke seg litt om før hun kom på at hun skulle ha honnørbillett. «Ja, det hadde vært fint om du kunne si fra om det også», sa sjåføren, enda enhver med syn og hørsel i noenlunde behold kunne se at den gamle passasjeren var langt, langt over pensjonsalderen.

Opptatt av debatt? Les også: Vi hadde en positiv kurve frem til Miljøgata ble etablert sist sommer


Irettesatte pappa

På samme holdeplass gikk en pappa om bord med to små barn, det ene i vogn. Jeg så at han fikk hjelp med å løfte inn vogna bak. Da alle passasjerene var kommet på, satt sjåføren og så i speilet. Avventende. Vi hørte et barn som sutret der bak.

Etter en lang stund med sutring og venting, sa bussjåføren høyt og irettesettende: «Du må komme og betale!» Pappaen, som nok ønsket å roe ned barnet, svarte: «Ja, jeg ordner det med appen» (billett på mobiltelefon).

«Men du må komme og vise meg den», svarte sjåføren, høyt og tydelig irritert. Enda litt tid gikk, så kom pappaen fram med den lille babyen på armen og viste fram billetten på telefonen. Sjåføren kikket på den, nikket nådig og sa høyt og strengt til hele bussen mens pappaen gikk bakover igjen: «Og sett barna i setene!»

Mer debatt: Hvorfor har ikke Trondheims togstasjon noe så enkelt som rulletrapper, flere heiser eller skikkelig skilting?


Bare trist

Hva hadde det gjort med opplevelsen av å reise kollektivt, hvis sjåføren hadde hjulpet den gamle damen med kortet uten å irettesette henne? Hva om sjåføren hadde gått bakover og sjekket billetten til den unge faren med den slitne og trøtte babyen, kanskje hjulpet ham med å få barna i barnesetene? Hva om bussjåføren hadde vært litt hyggelig?

Sjåføren jobber, i likhet med mange, mange andre i dagens samfunn, i et serviceyrke. Hvis man ikke evner å være hyggelig og serviceinnstilt overfor kundene sine, bør bussjåføren kanskje ta en timeout.

Dette var bare nitrist.


Hør våre kommentatorer snakke om nye politiske skandaler, skyhøye strømpriser og den vanskelige humoren

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter



Innleggsforfatteren: Anne Mari Svinsaas 
        
            (Foto: audun hoem hagen)

Innleggsforfatteren: Anne Mari Svinsaas  Foto: audun hoem hagen

På forsiden nå