Debatt

Uvettig å legge ned avdelingen i Trondheim

Svinepesten reiser ikke med tog til Ås, den kommer som blindpassasjer i ei spekepølse eller et jakttrofé fra Baltikum til dyretette områder som Rogaland eller Trøndelag.

Spesialkompetansen til overingeniør Hege Vinje, veterinær Anne Hongset, veterinær Malin Reiten og overingeniør Kirsti Sæbø (t.h) går tapt for trønderske bønder når obduksjons- og laboratorievirksomheten ved Veterinærinstituttet på Tunga legges ned.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Det opprører meg sterkt at Veterinærinstituttet legger ned i Trondheim. Jeg har jobbet som dyrlege i snart 33 år og har erfaring fra både klinisk praksis, diagnostikk og forvaltning.

LES OGSÅ: Aksepterer ikke nedleggelse av tilbud til trønderske bønder

Når svinepesten eller en annen smittsom sjukdom slår til, er det viktig at beredskapsapparatet står klart. Vi har hatt et usedvanlig sterkt lag her til lands: Klinisk praksis, diagnostikk og forvaltning har samme mål og oppgaver; arbeide for god dyrehelse og frihet fra alvorlige smittsomme sjukdommer. Laget består av praktiserende dyrleger, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. I tillegg samarbeider husdyrnæringa godt både når det oppstår en situasjon og med forebyggende tiltak. Ser vi til andre land, er det ingen selvfølge.

Hilde Nordløkken, dyrlege  Foto: STEIN A LARSEN

 

I 1992 var nesten 3000 storfebesetninger båndlagt på grunn av virussjukdommen bovin virusdiaré (BVD). Det vil si at de var pålagt restriksjoner i forhold til flytting av dyr, beitebruk og ekstra smittebeskyttelse. For husdyrbesetningene betød sjukdommen dødsfall, aborter og generelt dårligere helse. Norge bestemte seg for å utrydde sjukdommen, og gjorde seg nærmest til latter i de andre europeiske landene; de ristet på hodet og påsto det var umulig. I 2006 var målet nådd, ingen smittede besetninger i Norge. Nå følger de andre nordiske landene etter med sine bekjempelsesprogram for å oppnå samme fristatus som Norge.

LES OGSÅ: De ansatte ble orientert om at Veterinærinstituttet skal flytte store deler av virksomheten til Ås

Ser vi lengre tilbake, har Norge på samme vis og med samme faglige superlag bekjempet både miltbrann, smittsom kalvekasting (brucellose), storfetuberkulose og salmonellose. Alle disse smittestoffene kan også gi alvorlig sjukdom hos menneske. God beredskap mot dyresjukdommer er vesentlig for folkehelsa.

Veterinærinstituttet har besluttet å legge ned sine regionale avdelinger i Tromsø, Trondheim og Sandnes. Begrunnelsen er de store investeringene i nybygget på Ås. Er det en smart beslutning? Nei, det er det ikke fordi ingenting kan erstatte diagnostikk på grunnplanet. Det handler om å se helhet og sammenhenger og kunne se og gjøre vesentlige funn på ferskest mulig materiale i godt utstyrte lokaler. Da kan man også ta ut prøver på profesjonelt vis som er gode nok for undersøkelse ved et spesiallaboratorium når det er nødvendig.

LES OGSÅ: Veterinærinstituttet testet 33 000 hjortedyr

Det argumenteres med at diagnostiske metoder har blitt bedre, mer avanserte og selvsagt dyrere, og derfor må diagnostikken sentraliseres. Det argumenteres også med at mer kan gjøres i felt siden det i dag er så enkelt å sende bilder og video-opptak digitalt. Heldigvis har vi fått ny teknologi og bedre metoder, men vi kan uansett ikke hoppe over førstelinja. Det er nødvendig å se på nært hold, kjenne på, lukte, mikroskopere direkte og så videre. Ferskt, biologisk materiale kan sjelden sendes i posten. Det råtner og blir uegnet for videre undersøkelser.

Salmonellaprøver fra fjørfebesetninger i hele landet undersøkes nå rutinemessig ved Veterinærinstituttet i Sandnes. Det har imidlertid blitt et problem at prøvene fra Trøndelag tar for lang tid med posten, og blir avvist. Da er det kjekt at det finns et akkreditert salmonellalaboratorium ved Veterinærinstituttet i Trondheim der de tar imot prøver på døra. Det er viktig for fjørfenæringa, men det handler egentlig om trygg mat og helsa til den norske befolkning.

LES OGSÅ: Trøndelag svekkes bit for bit

Diagnostikk og sjukdomsbekjempelse er et komplekst puslespill. Dyktige fagfolk i alle ledd og på alle nivå er vesentlig. Samarbeid er også en nøkkelfaktor. I Norge er det gjennom tiår bygd en faglig samhandlingskultur for å bekjempe dyresjukdommer. Arbeidsmodellen har vært en suksess, og vi kan i dag skryte av å ha særdeles god dyrehelse. Det kreves fortsatt årvåkenhet og innsats for å opprettholde statusen. Veterinærinstituttet Trondheim er ikke bare en liten brikke, men en bærebjelke i dette beredskapsarbeidet. Det er derfor historieløst og direkte uvettig å legge ned de regionale avdelingene av Veterinærinstituttet.

hilde.nordlokken@gmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå