Debatt

Jeg så faren gi jenta en smarttelefon på bussen, og noe skjedde. Hun stivnet

«Forskere mener avhengighet av mobil og internett er like farlig for hjernen som kokain» skriver Nina C.P. Bollingmo Rosvoldsve i dette debattinnlegget.

«De unge trenger å utvikle digital kompetanse. Men hva slags, hvor tidlig, og hvor mye?» spør innlegsforfatteren. 

Saken oppdateres.

Jeg dumpet ned på bussen overfor far og datter på 2 år. Hun fikk servert en smarttelefon og sjonglerte den mellom de små hendene til hun fikk skrollet fram spillet sitt.

Jeg smilte fort før hun trakk blikket til seg. Skjermen blinket rosa. Noe skjedde. Hun stivnet, som papp! Bevegelsene stoppet opp, mimikken flatet ut og øynene vokste. Hun ble en liten zombie med sløyfe! Kontakten med verden opphørte og skjermen var sjef.

To tanker streifet meg: En. Hun blir en ræser på digital teknologi. To. Hjelp, hva skjer?! Quo vadis, lille homo digitalis?

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Den skumle ulempen ved for mye smarttelefon og nettbrett

De små vokser opp i cyberspace med hengenakker, såre øyne og høy puls. De speiler de store. Med ryggrader som kveilet firewire logger de voksne seg på alt, marineres av likes og looks, underholdes og informeres 24/7.

Og de unge arver angsten for ikke å være overalt, samtidig, hele tiden, for ikke å gå glipp av det som skjer i neste øyeblikk straks det forrige er over.

Som lærer sukker man litt. Barna kommer søren ikke unna! Jenta på bussen spreller i wifi-garnet som en flat emoji med strekmunn i åndenød. Hun kommer aldri løs. Lysende skjermer blir hennes liv.

Les også: Familien Eide har vært uten internett i ett år

De voksne lar det regne pader og poder, gameboy og tech-toy i små fang. En pappa-blogger: «Etter en lang dag i barnehagen, tror jeg bare de har godt av å lounge i sofaen med et artig spill.»

To av tre lider av nomofobi  (=frykt for å være uten mobil). Mange har FOMO (= Fear Of Missing Out – frykten for å gå glipp av noe).

Forskere mener avhengighet av mobil og internett er like farlig for hjernen som kokain. Og at sosiale nettverk svekker oppmerksomheten og gjør barn selvsentrerte.

Les også: Skjermfri begeistring

Jeg var på et lærerseminar. Der ble det snakket varmt og lenge om betydningen av at skolen tar teknologien i bruk. Men jeg kjente også på en klam omfavnelse av noe mektig og truende vi ikke unnslipper, men prøver å beherske og kontrollere etter fattig evne.

For vi har ikke noe valg. De unge trenger å utvikle digital kompetanse. Men hva slags, hvor tidlig, og hvor mye?

Elever med nomofobi har problemer med å følge med. Og mange makter ikke å fordype seg i noe som helst.

Teknologien kommer ikke til å forlate oss. Vi må forlate den. Av og til.

Les også denne kronikken: Vi kan lære av historien om gameren Mats (25)

Hva er vi hvis ikke? Blir vi en ny art i evolusjonen som sleper seg skjelvende mellom store og små skjermer i digital apati, en kyklop med ett widescreen-øye i panna, ti tastetomler og en hjerne som et roterende digitalt flipperspill?

Så hør, er det noen der ute med gøtts til å stenge av?

La barna fange inn virkeligheten og hvile sansene et nanosekund eller to.

Mitt råd: Kjedsomhet. Finn en stubbe! Innimellom …

Hør våre kommentatorer snakke om Venstre i krise, brudd i trondheimspolitikken og Kosmorama-suksess

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

Innleggsforfatteren: Nina C.P. Bollingmo Rosvoldsve er lærer 

Innleggsforfatteren: Nina C.P. Bollingmo Rosvoldsve er lærer 

På forsiden nå