Debatt

Hva skal vi gjøre for å redde klima – nå?

Er ikke vindkraft på land en del av løsningen på de problemer FNs klimapanel beskriver?

Tabloidisering er det siste klimasaken trenger. Vi må ha en faktabasert debatt og løsninger som gir stor effekt umiddelbart, skriver innleggsforfatteren etter klimatoppmøte på Byscenen i Trondheim nylig. En av innlederne var Nina Eide, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Adressa, NTNU og Technoport inviterte til klimatoppmøte nylig, og jeg tok turen sammen med venninner for å høre om vår tids viktigste sak. Særlig viktig for de unge, som demonstrerte i sentrum og er avgjørende for fremtidige generasjoner.

Mandag skrev Adressa at gjennomsnittstemperaturen er 1,5 grader høyere enn i 1960 og at vi har fått mer nedbør og mer tørke. FN fortalte oss i høst at vi innen 2030 må halvere CO2-utslippene og at dette krever ekstreme tiltak raskt. Disse svært viktige strakstiltakene fikk vi dessverre høre lite om på klimatoppmøtet.

LES OGSÅ: Staten må få vann på havmølla nå

Innledningsvis fikk vi litt fakta om pågående klimaendringer, flere interessante innlegg. Så kom hovedbudskapet. Oljeselskapet Equinor (tidligere Statoil) presenterte den eneste klimaløsningen som i realiteten sto i fokus på møtet, flytende havvindkraft. Vi ble fortalt at det kanskje kan bli konkurransedyktig etter 2030.

Ekspertisen fra Gløshaugen bygget primært opp under Equinors budskap, men nevnte kort at det fantes ytterligere to løsninger, innblanding av hydrogen i naturgass samt at man kan gjøre vannkraften mer effektiv og miljøvennlig. Hvordan skal dette halvere utslippene fram mot 2030? Noen framdriftsplaner og kostnadsoverslag fikk vi ikke se. Det nærmeste vi kom håp om strakstiltak var løftet fra statssekretæren om en ny tiltaksliste (klimakur).

Kveldens hovedtema ble diskusjon om stans av landbasert vindkraft, men faktabasert informasjon om landbasert vindkraft manglet fullstendig. Landbasert vindkraft er allerede i bruk i stor skala, og vil være dominerende så langt fram som i 2040, ifølge Hustad og Tande sitt avisinnlegg i Adressa om havvind samme dag som klimamøtet.

Vindkraft til lands er ikke enkelt. Det medfører naturinngrep, og hensynet til urbefolkningen og naturmangfoldet må ivaretas på best mulig måte. Men uten reduserte fossile utslipp umiddelbart vil det biologiske mangfoldet uten tvil settes under press.

Tabloidisering er det siste klimasaken trenger. Vi må ha en faktabasert debatt og løsninger som gir stor effekt umiddelbart, skriver innleggsforfatteren etter klimatoppmøte på Byscenen i Trondheim nylig. En av innlederne var Nina Eide, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning.  Foto: Christine Schefte

 

I Dagens Næringsliv tirsdag 26. mars kunne vi lese at de energirelaterte CO2-utslippene økte med 1,7 prosent i fjor. Det er den høyeste økningen siden 2013, og 70 prosent høyere enn snittet av utslipp siden 2010. Økningen tilsvarer den samlede forurensningen fra verdens luftfart. Utslippene øker fra alle fossile energikilder, men bruk av kull i produksjonene av elektrisitet er den største synderen. Umiddelbare tiltak behøves på alle fronter. Ifølge en fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) må fornybarsektoren økes fra en tredjedel av den globale energimiksen i elektrisitetsproduksjon i dag til to tredjedeler i 2040.

LES OGSÅ: - Vindkraftutbyggingen er tjuveri

Vi trenger umiddelbare tiltak og vi trenger strøm fra fornybare kilder i store mengder. I Trøndelag er store vindkraftprosjekter på land nå i ferd med å tas i bruk. Hvorfor ble ikke de positive effektene dette har for klimaet, konkurranseevnen til norsk industri og antall arbeidsplasser nevnt i klimamøtet? Derimot ble det åpnet for mange følelsesladde utsagn blant annet fra hytteeiere. Er ikke vindkraft på land en del av løsningen på de problemer FNs klimapanel beskriver? FN etterspør ekstreme tiltak nå. Det haster med å erstatte fossil energi med fornybar energi.

LES OGSÅ: Her er områdene i Trøndelag som pekes ut for vindkraftutbygging

Tabloidisering er det siste klimasaken har behov for. Vi trenger en faktabasert debatt og vi må effektuere de løsningene som gir stor effekt umiddelbart. Min eldste datter demonstrerte for klimaet sist fredag. Hun var spent på hva som ble sagt på klimatoppmøtet. Jeg prøvde å være positiv: «Det ble sagt at flytende vindkraft til havs kanskje kan tas i bruk fra 2030». «Men hva skal vi gjøre nå?», repliserte hun. Jeg skulle ønske at klimamøtet hadde ført oss nærmere et svar.

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå