Debatt:

Ti leserbrev til Trønderenergi - og konsernsjefens svar til dem alle

På knappe to måneder har Adresseavisen fått mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Ordet fritt i lørdagens Adresseavisen. - Den andre siden av dette, som jeg representerer, har også ekte følelser og engasjement, skriver konsernsjef Ståle Gjersvold i sitt tilsvar. 

Saken oppdateres.

Vindkraftterror

  • Fylkesmannen har gitt klarsignal til vindkraftutbygging på Frøya. Kan virkelig én person ta ansvaret for raseringen av den vesle, vakre øya? Ødelegge naturen for de som bor der i dag, og for evig tid? Det må vel finnes noen høyere opp i systemet som står over fylkesmannen?
  • Trønderenergi har blitt en ødeleggelsesmaskin, som har fått norske fjell på hjernen, og øyner dollar i alt det vakre vi har. Turistene strømmer hit for å se og oppleve våre fjell. Det er helsebot og rekreasjon å ferdes i uberørt natur. Jeg frykter at det blir masse psykiske plager blant folk i alle vindkraftkommunene våre i fremtiden. Jeg har slåss siden 2006, og alle turene på Nordheian og Hestgrovheia har holdt liv i meg de 50-60 årene jeg har bodd i Agdenes kommune. Verdens vakreste, og takk for det! Stopp ødeleggelsene mens det ennå er uberørt natur. Planteliv, dyr, fugler og insekter blir skadelidende. Og reinbeitet blir ødelagt. Men pytt sann, det blir money av det.
  • Dagrun Tofte Landrø, Lensvik (1935-modell)

SVAR PÅ TILTALE: Se hvordan konsernsjef Ståle Gjersvold svarer debattantene nederst i teksten, eller trykk her.

Dordi Hammers tårer preget førstesiden 15. mai. 



Åpent brev til Dordi på Frøya

  • Jeg føler med deg, det er ikke bare, bare å kjempe mot vindmøller. Helt siden 1600-tallet, jamfør Don Quijote, er det vel å regne som relativt krevende.
  • Jeg forstår godt din oppgitthet, jeg føler det samme når jeg ferdes på trøndelagskysten. Som sportsdykker siden 1972 er det med tungt hjerte jeg ser et hav av oppdrettsmerder og stygge fôringsbrakker. Kanskje føler de en oppgitthet de innfødte i Brasil også, over arealer, mye større enn Frøya, som brukes til råstoff for soyalaksen.
  • Da kan det være en liten trøst at disse monstermøllene skal demonteres om 30 år. Da ligger det an til å ta en tur på heian med barnebarn, om nødvendig med rullator. Det blir sikkert igjen noen brukbare turveier. Der og da, kan du fortelle om den gangen dere ble nødt til å låne bort heian og vinden i hele 30 år for å være med på å såkalt redde verden.
  • Jeg har dratt med vinden om 30 år, og kan dessverre ikke være med. Jeg kan bare håpe på at kysten er friskmeldt samtidig, og alt ruklet fra oppdretten er historie.
  • Steinar Johnsen

LES OGSÅ: Dordi Hammer: - Dersom vindturbinene kommer, har jeg ingen arv å gi barn og barnebarn

Det dreier seg om penger!

  • Det er en avsporing å si at vindkraftutbygging på Frøya handler om fornybar energi. Det handler om fornybare penger. Dersom man skal gjøre et ran og komme unna med det, så trenger man et alibi, og i dette tilfellet henviser man til klima og utslipp av klimagasser. Jeg vil kalle dette et ran fordi Frøya sa ja fordi de så ikke andre muligheter til å få flere arbeidsplasser og ekstra inntekter til kommunen.
  • Nå velger innbyggerne annerledes fordi økonomien og fremtidsutsiktene er bedre. Da er det et paradoks at Trønderenergi, som eies av andre trønderske kommuner, overkjører lokaldemokratiet, for at pengene fortsatt skal strømme inn til dem. Hva gjør vindkraft annerledes enn andre typer industriutbygging i disse kommunene? For Frøya sin del er dette er en utbygging som berører hele øya, og ikke bare det tomtearealet som det legges beslag på.
  • Dette anlegget blir synlig stor sett samme hvor du er på øya. Høyde på hus og industri er viktig for miljøet på et sted. I Trondheim hadde vi ikke mage til å bygge høyere enn 10-15 etasjer, hvilket er bra for det visuelle inntrykket til byen. På Frøya, som er en paddeflat øy, velger man å bygge master som er seks ganger så høye, og det skal man bare synes er greit? Mange påstår at dette er en diskusjon eller kamp mellom naturvern og klima, men det er det ikke. Når det gjelder fornybar energi, er vi oppe i 70 prosent til eget forbruk, men sender tonnevis av olje og gass ut av landet. Vi er som pusheren som ikke bruker selv, men synes det er greit å selge videre. Dersom det skal monne når det gjelder klima, må vi gradvis skru igjen oljekrana, vri innsatsen over på forskning og produktutvikling av mer miljøvennlig teknologi. Å rasere natur og kystmiljø er ingen tjent med.
  • Bjørn Olav Erland

Barbro Flaahammer og datteren Sofie (6) er nærmeste naboer til utbyggingsområdet og driver med sau. Boreriggen skal slippes frem. Til venstre innsatsleder Håkon Flor.   Foto: Morten Antonsen



Interessert i vindkraft? Les flere av Adresseavisens saker om dette temaet

Jeg skjemmes av å være melhusbygg

  • I dag skjemmes jeg av å være melhusbygg, å være en del av en kommune som har en politisk styring som ikke ser, eller tør si ifra at det som nå er i ferd med å skje på Frøya, Aure og Flatanger er en lokal og en nasjonal katastrofe. Ordføreren i Melhus Gunnar Krogstad har jo fullstendig mistet taleevnen, og Melhus kommune som største eier tør bare åpne munnen i en lukket generalforsamling. Dette gjelder forøvrig også de andre ordførerne i eierkommunene til Trønderenergi. Å ignorere meningene og engasjementet til folket i denne saken, synes jeg rett og slett er en hån mot demokratiet. Så kan det sikkert sies at det er gjort demokratiske valg, men det er tydelig at konsesjonssøknadene og avgjørelsene er fattet på premisser og forutsetninger som er endret underveis, og gått under radaren.
  • Vi har dessverre en politisk maktelite i Trøndelag og i Norge som er mer opptatt av egen karrière enn å tjene sitt folk. Det er en skam for demokratiet at dette får fortsette uten konsekvenser for de ansvarlige. Så har vi pressen da, styrt av de samme pampene som driver lobbyvirksomhet for egen karrière og vinning. Synes da virkelig Adresseavisen kunne drevet en mer gravende journalistikk i denne saken. Vi trenger ikke å bli fortalt hva som skjer, det vet vi godt. Men å stille noen av de involverte aktørene kritiske spørsmål i forbindelse disse konsesjonene har jeg ikke sett noe til. Hadde vel vært naturlig at denne saken hadde fått bra med spalteplass i lokalavisa Trønderbladet også, men neida. Ståle Gjersvold har vel siste ordet der også.
  • Å bruke politiet sine ressurser til å stå vakt ute i Guds «frie» natur, når det er så sårt bruk for dem for eksempel ute i trafikken for å opprettholde trafikksikkerheten. Vi hadde faktisk 108 drepte på norske veier i fjor, og politiets tilstedeværelse er det beste forebyggende tiltaket mot trafikkforseelser. Jeg har stor respekt for dere alle som er ute i de ulike aksjonsområdene, og måtte dere vinne frem med saken om å stoppe denne galskapen.
  • Torleif Sætran

SVAR PÅ TILTALE: Se hvordan konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi svarer debattantene nederst i teksten, eller trykk her.

Vindmøller og natur versus penger og makt

  • Har nettopp lest Harald Sørdals innlegg 21. mai om «villdyret på Frøya». Jeg, og sikkert mange flere, ønsker et svar på hvorfor noen slipper å ta hensyn til fugler i hekketiden. Jeg ønsker å lese et svar fra den ansvarlige myndighet om hvorfor sprenging og gravemaskiner ikke har samme hensynsplikt.
  • Kari Rønning

LES OGSÅ DENNE GJESTEKOMMENTAREN: Historiens verste rasering av trøndersk natur

Til alle medeiere i Trønderenergi

  • Vi vil med dette brevet anmode alle eiere av Trønderenergi om å henstille til stans i anleggsarbeidet i tilknytning til det planlagte vindkraftverket på Frøya. Krav om omgjøring av fylkesmannens vedtak er sendt over til kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det synes naturlig og riktig at alt anleggsarbeid stanses inntil saken er endelig avgjort. Fylkesmannens vedtak, datert 10. mai, er basert på et uriktig faktum og en mangelfull skjønnsutøvelse.
  • I et TV-intervju ble Ragnhild Remmen Bull spurt om arbeidet nå er i gang, der hun svarte: «Vi starter med å gjerde inn området». Hvorfor startet ikke Trønderenergi med å gjerde inn området den 1. april? Hvorfor har Trønderenergi kommet i gang med arbeidet denne gangen og ikke da? Demonstranter er der nå, som da. Deres agenda er akkurat den samme, vise sin misnøye over vindindustriens herjinger, og være til stede uten å bryte loven. Ingenting er gjort annerledes fra motstanderens side, så vi spør dere: Hvilket grunnlag har Trønderenergi for å si at arbeidet ble stoppet på grunn av demonstranter den siste uka før dispensasjonen gikk ut?
  • Trønderenergi sin framferd denne uka er mildt sagt beklagelig. Eierkommunene til Trønderenergi gjør rett i å være bekymret for omdømmet til selskapet. Lokaldemokratiet og selvråderetten til kommunen er ikke-eksisterende i denne saken. Folk føler seg urettmessig behandlet og overkjørt av kapitalmakta. Fylkesmannen synes å være lite objektiv i sin behandling. Vi i aksjonsgruppa «nei til vindkraftverk på Frøya» mener det er Trønderenergi som nå bryter loven. De bryter plan-og bygningsloven og de bryter naturmangfoldloven. Plan- og bygningslovens paragraf 21-9 er anerkjent gyldig i denne saken av både kommunal- og moderniseringsdepartementet og av fylkesmannen. I tillegg er vi midt i hekketiden til en rekke fuglearter, flere av de er fredet. Tar vi med oss hunden i marka uten bånd får vi straff. Tramper vi i et ørnereir får vi straff. Her gjelder så visst ikke likhet for loven. Her er det vi som blir straffet, og nærmest forfulgt av politiet. Vi vet ikke hva galt vi gjør.
  • Vi vil igjen på det sterkeste anmode om at dere som eiere av Trønderenergi befaler umiddelbar stans av disse irreversible inngrepene som nå er i gang på Frøya inntil denne saken er endelig avklart.
  • Lene Dahlø Skarsvåg, for aksjonsgruppa «nei til vindkraftverk på Frøya»

PODKASTEN OMADRESSERT: Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel.

Vindkraft, bestemor og onkel politi

  • I det siste har Frøya og frøyværingene fått markert sin motstand mot vindmøller. Jeg vet ennå ikke om jeg er for eller imot vindmøller, men jeg har innvendinger mot å bruke begrepet park når det i realiteten et industriområde. Trønderenergi fokuserer på det grønne skiftet med en iver som tyder på at man har stuvet bort et kullkraftverk i en eller annen bortgjemt fjordtarm langt fra allfarvei. Det hadde vel ikke vært så overraskende med tanke på at oljefondet investerer i utenlandske kullkraftverk. Men så vidt meg bekjent er norsk energiforsyning basert på vannkraft som skulle være rimelig grønn og miljøvennlig. Hadde det ikke vært en idé å ruste opp vannkraftverkene før man bygger vindmøller på hver eneste fjelltopp?
  • Som kjent ble det gjort et vedtak i kommunestyret på Frøya som førte til at oppstarten ble stoppet. Og Trønderenergi ble visst særdeles skuffet over stoppordren fra kommunen. Dermed klagde de sin nød til sine øvrige venner, skal ikke se bort fra at det ble felt en tåre heller. Fylkesmann Frank Jenssen syntes nok synd på vennene og satte til side den fæle kommunens vedtak til side. Godgutten tenkte nok også at han kunne ta smellen som NVE og departementet skulle hatt
  • Trønderenergi kunngjorde at de ville sette i gang, denne gangen med politiets hjelp. De hadde fått det for seg at Frøya er full av kriminelle terrorister kamuflert i fargerike frilufts antrekk, kanskje uniformen til og med er vanntett. Bevæpnet til tennene med strikketøy, termos og kaffekopp. Kanskje er det de to skjeggete turguidene som virkelig skremte Trønderenergi, som kjent har enhver mulla med respekt for seg selv skjegg.
  • Det er ikke vanskelig å forstå at Trønderenergi søkte hjelp hos politiet. Ansamlinger av kaffedrikkende bestemødre med strikketøy, gamle gubber og en og annen ungdom i slutten av puberteten er særdeles skremmende. Det vet jeg av erfaring, da jeg bor sammen med særdeles skremmende eksemplar av arten bestemor. Jeg risikerer å bli holdt i ørene hvis jeg ikke oppfører meg.
  • Jeg ser for meg følgende situasjon. Trønderenergis planlegger våkner en tidlig morgen, da kommer planleggeren på at fristen for oppstart av bygging på Frøya er i ferd med å løpe ut. Kaldsvette bryter ut i pannebrasken, her må noe gjøres. Helst før frøyværingene oppdager hva som er i ferd med å skje. Kanskje kan tabben kalles kriminell dumskap. Det er ikke rart at de måtte få hjelp av onkel politi. Med tanke på at Frøya er en utkantkommune responderte de blåkledde raskt og innfant seg rimelig fort i Nessadalen, for å sjekke ut at bestemor forholdt seg rolig. Feltryktene vil ha det til at hundepatruljen måtte stå å vente på Hamarvika. Sannhetsgehalten i ryktet skal ikke jeg gå god for. Men det man bringer med seg av utstyr på slike ekskursjoner er man beredt til å ta i bruk mot folk.
  • Men tilbake til onkels responstid, den er særdeles imponerende både på Frøya og på Fosen. Jeg har tenkt litt over det. Jeg har ringt etter onkel ved en anledning. Det var for å rapportere uvettig kjøring på gangfeltet ved en lokal skole i skoletida. Men onkel dukket aldri opp for å stoppe galskapen. Det har vært flere episoder her ute på den ytterste foreløpige nakne ø, hvor liv og helse har stått på spill, og man virkelig kunne hatt bruk for en stor sterk onkel. Men nettopp denne onkelen i mørkeblått kommer visst alltid sist. Jeg følte en viss lettelse da lokalpressen kunne rapportere at nå var det kommet tolv ekstra betjenter til øyriket, men gleden ble kortvarig. Det eneste betjentene skulle gjøre, er å passe på at vindmølledelene som skal opp på Eldsfjellet ikke blir overfalt av de ville blomstene i veikanten, eller ei bestemor som har mistet strikketøyet. Jeg må bare beklage at jeg har mistet all tillit til deg, onkel, når store konserns økonomiske interesser går foran liv og helse.
  • Jeg har også mistet all tillit til politikere, embetsmenn og byråkrater. Jeg stiller meg også tvilende til om Norge er verdens beste demokrati. Vi har en regjering og Storting som sier at avgjørelser skal tas lokalt ute i kommunene. Men i det øyeblikket lokale vedtak ikke passer de sentrale myndigheter, overkjøres de lokale demokratiske fattede vedtakene i en håndvending.
  • Til sist men ikke minst: Hvorfor river Europa ned sine vindkraftverk?
  • Arne Olav Bjørnnes, Dyrvik, Frøya

Vindkraftaksjonistene plantet også mandag norske flagg ved utbyggingsområdet.  Foto: Ronny Teigås



LES OGSÅ: Fosen ikke mest egnet for vindkraftutbygging

Lever i fortiden

  • Den gamle læremester professor emeritus Tore Undeland taler varmt for klimaet og vindmøllers gode bidrag i dette. Jeg deler hans bekymring for klimaet og vi har begge tro på teknologi. Derimot er det en gåte hvordan kan han vite at land som brenner kull vil slutte med dette bare Norge bygger vindmøller. Like ubegripelig er det hvordan han kan konkludere at trøndersk natur må ødelegges for å redde verden.
  • Det er 7,5 milliarder innbyggere på kloden, de fleste av disse mangler energi og gir blaffen i hva vi pusler med her i iskanten. Vindmøller på kloden er en god idé, i særdeleshet de som bygges nært forbrukerne, overføringstap er sløsing med energi. Samtidig er det en svært dårlig idé å bygge vindmøller og kraftgater i norsk natur, til overmål også i lengst mulig avstand til forbrukerne, 2000 kilometer fra forbrukerne i München. Til havs derimot, og langt nærmere forbrukerne, ønsker jeg Undelands ideer velkommen, investorer som Trønderenergi likeså. Andre land bygger til havs i stor skala allerede, og Equinor er med flere steder. Danmark åpnet verdens første offshore vindmøllefarm allerede i 1991, England åpnet verdens største offshorefarm i fjor, Walney Extension, 87 turbiner med samlet effekt 659 MW.
  • Hvorfor lønner det seg for disse, og hvorfor i all verden skal vi bygge her oppe?
  • Jan Egil Trøan

LES DEBATTINNLEGGET: Professor Undeland: Politikerne bør sikre vindkraftutbygging i distriktene

Plansjene fortalte ikke hele sannheten

  • For en god del år siden ble det fremvist flotte plansjer over vindmølleparker og vakre ord om hvor miljøvennlig kraft som skulle produseres. Ja, så flotte var disse plansjene at folk flest ble positivt innstilt. Hvorfor har den positive stemningen for svært mange nå snudd? Kan det være at disse plansjene ikke fortalte hele sannheten?
  • Fikk vi med oss at disse såkalte parkene (uten trær selvsagt) med autostradabrede helårsveier, medfører masse støy, og selvsagt adgang forbudt for folk flest, er mer å betrakte som industriområder? Var det noen som fikk med seg at høyden på disse møllene blir vel tre ganger så høy som Sletringen fyr, vest på Frøya? At de er mer å betrakte som roterende giljotiner for større fugler? At mesteparten av denne kraften skal eksporteres sørover til Europa? At hver 10. mølle går med for å dekke overføringstap? Hva sitter vi igjen med? Masse vandalisert natur!
  • Kjell Halvorsen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kva driv Trønderenergi med?

  • I 2015 sendte Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag brev til eigarane av Trønderenergi og bad dei ta affære. Vi påviste at selskapet systematisk braut nasjonale retningsliner for lokalisering av vindkraft. Anlegga vart plasserte i viktige naturområde, med store tap av inngrepsfri natur.
  • Vi vart ikkje høyrd i 2015, men i dag har det folkelege opprøret mot nedbygging av natur med vindkraft fått mange til å tenkje seg om. Vindkraftverk er industrianlegg med store inngrep og stor aktivitet. Dei er tapte eller svekka leveområde for mange artar, samtidig som Noreg har forplikta seg til å stanse tapet av artar innan 2020, eit krav som vart forsterka i FNs tusenårsmål. Anlegga gir også store inngrep i allemannsretten og friluftslivet. Er det greitt for Trønderenergi å bli sett på som eit av dei store trugsmåla mot trøndersk natur? Det blir ikkje betre når Trønderenergi gjerne går saman med utanlandske investorar, som på landsbasis eig 80 prosent av vindkraftanlegga.
  • Statkraft trekker seg ut av vindkraft på land, og er engsteleg for omdømmet til kraftbransjen. Konserndirektør for vind og sol i Statkraft, Steinar Bysveen seier det slik: «Vi bygger ikke ut norsk natur for eksport». I Trondheim bystyre vart det uttrykt slik: «Som medeier er ordføreren bekymret for Trønderenergis omdømme i disse sakene.» (Teknisk Ukeblad 30. april)
  • Sveitsiske investorar går tungt inn i norske vindkraftanlegg, men held seg langt unna kortreist vindkraft i Sveits. Heile Sveits produserte i 2018 ikkje meir vindkraft enn det som anlegget på Smøla gjorde på eit halvt år. Er Alpane meir verd enn norsk natur, som gratis blir bygget ned for eksport?
  • Trønderenergi argumenterer med underskot på kraft i Midt Noreg, men kva er problemet? Statnett seier: «God energisikkerhet i Midt-Norge i overskuelig framtid, selv ved en betydelig vekst i forbruket». Kva med Oslo og Akershus – stort underskot, men ingen har hittil kravd å fylle Oslomarka med turbinar.
  • På tide at Trønderenergi set på bremsane og avsluttar planane om vindkraft i Trøndelag, inkludert Frøya, Sørmarkfjellet, Hundhammaren og Stokkfjellet. På tide at eigarane av Trønderenergi tek ansvar for trøndersk natur og ber selskapet trekke seg ut. Lovverket gir kommunane rett til å gjera om gamle vedtak når grunnlaget eller vurderinga er endra. Dette er ein del av norsk demokrati, og folk i Trøndelag er i sin fulle demokratiske rett til å påverke politiske vedtak.
  • Magne Vågsland og Mads Løkeland, Naturvernforbundet i Trøndelag

LES OGSÅ: - Vi frøyværinger gir oss aldri

Svar fra Trønderenergi: Vindkraft er en del av løsningen

Vindkraft engasjerer, og det er mange følelser involvert på alle sider.

Selv om undersøkelser viser at et stort flertall i Norge over mange år har vært og fortsatt er positive til vindkraft, så er det motstanderne som er mest høylytte. Det er kanskje ikke så rart, fordi mange av motstanderne over mange år har følt at de aldri blir lyttet til.

Spesielt kan jeg forstå frustrasjonen til de ivrigste motstanderne på Frøya. Mange av dem har mobilisert mot vindkraft siden 2005. Gang på gang har reelle og relevante argumenter imot blitt fremført. Men til tross for det har utbyggersiden, det politiske flertallet på Frøya, og til slutt nasjonale myndigheter konkludert med at fordelene er større enn ulempene. Når så alle tillatelser er på plass og anleggsmaskinene starter på jobben med å bygge ut, så oppleves «overkjøringen» som total.

Den andre siden av dette, som jeg representerer, har også ekte følelser og engasjement knyttet til jobben vi gjør.

De siste ti årene har et samlet Storting lagt til rette for at det skal bygges ut mer fornybar energi i Norge. Bakgrunnen for denne politiske marsjordren er at Norge har satt offensive mål for en nasjonal energi- og klimaomstilling frem mot 2030 og 2050. Innen elleve år skal Norge nær halvere klimagassutslippene, og om 30 år skal Norge være et lavsutslipps-samfunn. Store mengder fossil energi skal byttes ut med energieffektivisering, ny fornybar energiproduksjon, og nye energiløsninger.

Konsernsjef Ståle Gjersvold fikk se engasjementet med egne øyne da han tok turen ut til Skarsvågen. Her i samtale med laksegründer Gustav Witzø, som står på demonstrantenes side.  Foto: Ronny Teigås

Trønderske kommuner har i mange tiår satt av areal til disposisjon for å dekke regionens behov for fornybar energi. Industrieventyret som havbruksnæringen på Frøya representerer, er blant annet gjort mulig av at Oppdal, Rennebu, Orkdal, Snillfjord og andre kommuner har brukt av sin natur for å bidra til kraftproduksjon og overføringslinjer, slik at næringslivet på Frøya har hatt tilgang på billig fornybar energi.

I Trønderenergi er vi stolte av at vi produserer og leverer et produkt som er helt avgjørende for gode lokalsamfunn, velferd og komfort i livene våre, næringslivets evne til å drive god og lønnsom verdiskaping, og for at vi er et viktig verktøy i energi- og klimaomstillingen.

Det ligger i DNA-et på våre medarbeidere at vi er på jobb for Trøndelag og trønderske kommuner. Vi legger sjela vår i å utføre arbeidet på en skikkelig og god måte. Ikke minst for å bidra til å maksimere verdiskapingen fra arbeidet vårt, slik at eierkommunene sitter igjen med et solid utbytte de kan bruke til å løse sine oppgaver best mulig.

Trønderenergis virksomhet, prosjekter i drift og prosjekter som bygges ut, er strengt og nøye regulert av nasjonale myndigheter. Energiforsyningen er blant samfunnet viktigste funksjoner, og i tillegg har både vann- og vindkraft negative påvirkninger på natur- og miljøverdier som ønskes minimert.

Derfor har norske myndigheter skrudd sammen et av verdens strengeste regimer for å vurdere om det skal gis tillatelse til utbygging eller ikke. Alle relevante forhold blir nøye vurdert. Negativ påvirkning på natur- og miljøverdier blir vurdert opp mot fordeler på andre områder. Den enkelte kommune blir hørt og tatt med på råd.

Praksis er at konsesjoner for vindkraft aldri eller svært sjelden blir tildelt hvis kommunens politikere sier nei underveis i konsesjonsbehandlingen.

Ståle Gjersvold (t.v.) under et formannskapsmøte på Frøya.  Foto: Terje Svaan

Vi skal nå bygge ut vindkraft på Frøya, i Flatanger og i Selbu. Prosjektene har vært gjennom årelange runder i «konsesjonsprosess-kverna». Samtlige kommuner har i lang tid aktivt bidratt til å realisere vindkraft i kommunen sin.

Dette har også vært tilfellet på Frøya. I årene mellom 2002 og 2019 har det politiske flertallet lagt til rette for vindkraftutbyggingen.

Så dukket det rundt nyttår opp en diskusjon om det på Frøya bør bygges ut 26 vindturbiner med makshøyde på 150 meter, eller 14 vindturbiner med makshøyde 180 meter. De faglige rådene er veldig klare: Litt høyere og vesentlig færre turbiner er det beste alternativet for natur- og miljøverdiene. En nesten halvering av antall turbiner medfører mindre veibygging, mindre fundamentering, og færre sår i naturen.

Også på det visuelle området er vurderingen til den nasjonale fagmyndigheten at høyere og færre turbiner er bedre enn litt lavere og mange flere turbiner. Frøyas høyeste punkt er 76 meter. Om turbinene er 150 eller 180 meter, så vil de uansett rage godt over det høyeste punktet, vurderer NVE.

Noen tror at strømmen fra vindkrafta på Frøya skal rett til Tyskland fordi det er en tysk aktør inn på eiersiden. Det stemmer ikke. Eksisterende og ny produksjon av vann- og vindkraft i regionen skal brukes her. Midt-Norge har et stort årlig underskudd på fornybar energi. Merproduksjonen gjør at underskuddet blir mindre.

Denne uka åpnet Roan vindpark. Åpningen ble markert med sykkelløp og gåtrim for kommunens innbyggere inne i vindparken, en understrekning av at vindparker for mange også er fantastiske turområder. Ordføreren i Roan uttalte ved åpningen at «Vi gleder oss over at vindparken nå er i full drift og over arbeidsplassene og aktiviteten dette gir i kommunen.»

For disse uttalelsene vil enkelte vindkraftmotstandere antagelig omtale ham som en terrorist, et miljøsvin, og sette andre utrivelige merkelapper på ham i sosiale medier.

Han er hverken terrorist eller miljøsvin. Han er en ordfører som vil det beste for kommunen og for Trøndelag, og han evner som de fleste av oss å ha et ekte engasjement for naturvern og klima på en og samme tid.

Ståle Gjersvold, konsernsjef i Trønderenergi

LES OGSÅ: Ståle Gjersvold: - Det som skjer nå, er en katastrofe for fornybar energi

På forsiden nå