Debatt:

Klimatoppmøte med prateautomater

Snakkeautomatene durer videre fordi «Det grønne skifte» handler om penger og lønnsomhet.

Klimatoppmøte Trøndelag engasjerte mange, også innleggsforfatteren som mener Tore O. Sandvik, Ola Elvestuen, Erik Solheim og Snorre Valen hadde velsmurte snakketøy.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Det står respekt av at Adressa og NTNU stiller seg bak et slikt arrangement, og mange hadde funnet veien til informasjon, og diskusjon, på Royal Garden søndag den 16. juni. Det som løftet arrangementet var forskernes innspill, mens politikerne gjentok de samme gamle klisjeene.

LES OGSÅ: Klimatoppmøtet på video

Programlederen putte på dem fire minutter hver, og de samme gamle løsningene raslet ut av snakkeautomatene. Spesielt Erik Solheim, Ola Elvestuen, Tore O. Sandvik og Snorre Valen hadde velsmurte snakketøy, men hva sa de? Jo, det de sier er at vindkraft på land er helt nødvendig, for i deres definisjon er klimatiltak det samme som ny teknologi! En slags ny oljealder, et Lykkeland 2 (som Espen Barth Eide faktisk snakker om) skal åpenbare seg, forbruket skal bli elektrisk – og ingen behøver å bekymre seg for at forbrukssamfunnet skal stagnere!

Dagens klimapolitikk i Norge har ikke gått ut med et samfunnsoppdrag! Den klimapolitikken regjeringa fører er energipolitikk, og den kan man tjene penger på, samtidig som man skaffer seg gode, europeiske venner, med norsk natur, norsk biomangfold, norske landskap og norske bygder som innsatsfaktor. Norske fagmiljø har ikke mottatt noe samfunnsoppdrag fra politikere, hverken i regjering eller i opposisjon, som går ut bredt: «Hvordan skal vi nå klimamålene på den beste, og den mest effektive måten.»

LES OGSÅ: Erklærer klimakrise i Trøndelag

Regjeringa har gått ut med en bestilling til vindkraftbransjen som er omtrent slik: «Hvor mye vindkraft kan dere by oss på kort tid, og hvor mye norsk natur trenger dere?» NTNU bør se sin oppgave nå. Navnet teknologisk universitet forplikter, men skal man besvare et samfunnsoppdrag om klima må man også lete fra fagfelt som er nesten glemt i organisasjonen – de humanistiske fagene!

Ingen har spurt: - hvordan skal vi omstille framtidas klimabarn på lavere forbruk? Hvordan skal vi jobbe oss ut av forbruksspiralen? Klimabarna har et opprør i seg, men de mangler svar på utfordringene fordi forskninga kun vil videreføre «Lykkeland». Imens durer snakkeautomatene videre, fordi «Det grønne skifte» handler om penger og lønnsomhet. Klimaopprørets barn bør få møte folk som har tenkte tanker – bak ordene!

På forsiden nå