Debatt

39 flyturer i år - og jeg angrer ikke på noe

Mens Norge og NTNU utvikler en politikk som sier at vi skal reise mindre, angrer jeg ikke noen av disse turene.

Mens Norge og NTNU utvikler en politikk som sier at vi skal reise mindre, angrer jeg ikke noen av mine turer. Fremfor alt angrer jeg ikke på å ha reist til Pakistan, skriver innleggsforfatteren, som her holder innlegg i Pakistan.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I år har jeg reist til Pakistan (6 flyturer), Kina (5), USA og Canada (5) og Russland (6). Jeg har også vært i Italia to ganger (8 flyturer), Hellas (4), i Tromsø to ganger (4) og en gang til Ålesund (1, jeg kom tilbake med buss) for totalt 39 flyreiser.

Mens Norge og NTNU utvikler en politikk som sier at vi skal reise mindre, angrer jeg ikke noen av disse turene. Fremfor alt angrer jeg ikke på å ha reist til Pakistan, til USA, til Russland for å forelese om IT og bærekraft. Det jeg lærte er at i disse landene er det veldig lite bevissthet om miljøproblemer og bærekraft.

LES OGSÅ: Flyskam sendte interrail-salget til himmels i Sverige i fjor. Slik gikk det i Norge

I Pakistan sa flere unge smarte kvinnelige informatikk studenter at de aldri hadde sett en kvinnelig professor. På min siste tur til Russland (jeg skriver fra Moskva flyplass) besøkte jeg Innopolis, en kunstig by, bygget for fire år siden med målet om å fremme IT og robotikk. Hvis dette ville ha virket som en drøm for meg for noen år siden, ser det nå ut som et mareritt, fordi det ikke er noen refleksjon om etikk og bærekraft og kjønnsbalanse.

Letizia Jaccheri   Foto: Aleksander Myklebust

Som eneste kvinnelige lærer blant syv mannlige professorer på den sommerskole hvor jeg har forleste, er jeg oppført på skolens program nederst fordi vi er rangert etter h-indeksen. En av professorene, en europeer med høy h-indeks (h-indeks er et mål på en forskers vitenskapelige publisering og innflytelse innen faglitteraturen), kritiserte meg sterkt for min tverrfaglig forskning om informatikk og bærekraft. Han prøvde å få meg til å føle meg som en idiot med uttrykk som «bærekraft er et feil konsept».

LES OGSÅ: Fy skam deg!

Han innrømte at han ikke har hørt om FNs 17 mål. «Hvordan definerer du fattigdom»? Spurte han så streng som en lærer i 800-tallet da jeg prøvde uten hell å forklare. En annen professor kommenterte vår diskusjon, «dette må være et kjønnsproblem». De var også enige, de to professorer med høy h-indeks og lavt refleksjonsnivå, om at tiltak for å forbedre likestilling ikke virker.

Jeg klarte å forbli hyggelig og rolig. Stolt, stolt. På den annen side elsket studentene meg, spesielt kvinnelige studenter, det var ikke mulig å gå fra dem etter middag, og to jenter fulgte meg helt til døra til rommet mitt. Jeg lærte, både i Russland, i USA og i Pakistan at vi som bor og jobber i Europa, og spesielt i Skandinavia, har et ansvar for å reise og bære en melding om bærekraft, etikk og kjønnsbalanse. Og som teknologieksperter har vi et ansvar å stille oss kritiske til teknologien.

LES OGSÅ: Fly for en skam

Jeg er sjelden redd for meg selv, men i dag tidlig da jeg ventet på drosje, og da drosjen kjørte gjennom Kazan, var jeg litt redd for at noen kunne ha mislikte mine ideer altfor mye. Du finner min presentasjon og info om forskerskolen i Russland på bloggen min. Fra den post kan du også se bilder fra min tur i Pakistan. Kina er et kapittel i seg selv fordi Kina investerer masse i grønn teknologi og fordi i Kina forstår jeg enda mindre enn i Russland, derfor må jeg ditt igjen neste år.


På forsiden nå