Debatt:

«Litt ditt», men hvor er solidariteten?

Med slagordet «litt ditt» har samvirkebevegelsen funnet et godt og fengende slagord, men som etter min mening også forplikter, skriver debattanten.   Foto: privat

Saken oppdateres.

Jeg har nylig lest i lokalavisen at lokalstyret for Coop-marked i Bøfjorden (Surnadal), har fått den sentrale kniven på strupen, om at de står i fare for å bli nedlagt om ikke lønnsomheten blir bedre de neste syv månedene. Jeg skrev allerede i 2012 et leserinnlegg og pekte på at det vil være svært uheldig for utkantene å fortsette med markedskonseptet. De minste butikkene i omsetning får de dyreste prisene, slikt er ikke solidaritet. Kundene er god på å finne rimeligste pris og dette resulterer i at markedsbutikkene blir dyrest og markedstaper på den måten at de bare blir supplerende nærbutikker.

Med slagordet «litt ditt» har samvirkebevegelsen funnet et godt og fengende slagord, men som etter min mening også forplikter. Jeg har vokst opp med samvirkelaget, som butikk i bygda og der bygdefolket selv styrte butikken og samtidig var med i en solidarisk landsomfattende kjede. Kanskje den første butikkjede i landet og landbruksbefolkningen var ryggraden i Coop-organisasjonen, som har vært med og lagt grunnlaget for dagens Coop-kjede, som i mitt hode skal være en solidarisk samvirkeorganisasjon.

LES OGSÅ: Kristine (9) har skrevet brev til Erna Solberg

Bosettingsmønsteret har forandret seg slik at i dag bor ca. 20 prosent av befolkningen på landsbygda, mens 80 prosent bor i byene. Utviklingen har rasert lokale kjøpmenn både i bygd og by. Disse er blitt erstattet av «supermarked» og en håndfull kjeder, som med sine tiltak har sørget for å gjøre seg attraktiv i markedet, priset gjennom tilbudspolitikk, som markedet fester tillit til i den grad at kjedeeierne blir stadig rikere og rikere.

Det er denne konkurransesituasjon Coop har tilpasset seg med å lage et differensiert priskonsept. De største er rimeligst, mens de minste utkantbutikkene har de høyeste prisene og følgelig blir dyrest å handle i. Selv trofaste kunder kan bli fristet til å handle i større Coop-butikker, når en får billigere varer der. Det er denne menneskelige svakhet, som markedet kaller handelslekkasje og som brukes som argument for å legge ned butikker, som av nevnte grunn blir ulønnsomme.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Skal Coop ha en framtid i markedet, må organisasjonen snarest sørge for å skaffe seg en enhetlig prissetting på sine varer. Det irriterer kundene at det i organisasjonen er et ulikt prisnivå, som er helt i strid med det organisasjonen er fundert på, som er og alltid har vært solidarisk prissetting. I stedet for å distribuere (og kanskje også irritere) med tre forskjellige kundeblader til den samme kunden, må det være en betydelig økonomisk besparelse å slippe med å gi ut bare ett tilbudsblad.

Det er kjedenes egen markedsføring som har skapt tilbudsbladene og ikke kundenes behov. Jeg har hørt kunder som er så forarget over denne prisforskjellen at de ikke handler i prixbutikken i sentrum, som er rimeligere enn markedsbutikken i utkanten, men i stedet går til konkurrenten. Grunnet den «økonomiske flerprispolitikken», som Coop-kjeden praktiserer.

LES OGSÅ: Han fikk denne sms-en fra broren: «Hei, jeg er homofil. Kommer du til å melde deg ut av slekta?»

Samvirkebevegelsen Coop er grunnlagt på et solidarisk grunnprinsipp, som i sitt vesen bryter med den tradisjonelle markedsøkonomi-tenkingen. Det betyr at medlemmene må kunne kreve at organisasjonen står fast på sine grunnprinsipper og bygger sin framtid på denne solidariteten. Det betyr også at kundene ikke lenger aksepterer en organisasjon som sager av den greina en selv sitter på. Dersom COOP sentralt slutter med denne sagingen tror jeg kundelojaliteten vil blomstre og organisasjonens neste slagord kan bli ”helt ditt” altså totalkunde i sin egen butikk. De dyreste, markedsbutikkene i utkantene, ender i dag opp som suppleringsbutikker. Dette gir sviktende omsetning og lønnsomhet i dagens konkurranse om kundene.

Ingen organisasjon er sterkere enn det svakeste ledd. Når bygdefolk har vært med å bygd en organisasjon, som møysommelig også har fått fotfeste i byene er det dårlig solidaritet tilbake å ha en manipulerende prispolitikk, som umulig kan ha annen hensikt enn å legge ned tilbudet for de bygder som gjennom generasjoner har lagt grunnlaget for den samvirkebevegelsen, som etter min menig er kommet ut av kurs. Det betyr at kursen må legges om dersom en skal unngå flere havari for Coop-marked sine butikker!

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå