13-åringer skal ikke bli sittende på benken

Hvorfor blir det slik at den idretten som er mest integrerende også er den som er mest ekskluderende, spør fotballpappa og fotballtrener Erik Eide i dette debattinnlegget.   Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Saken oppdateres.

I de siste ukene har det blitt delt flere innlegg både på Facebook og nå sist i Adressa om unge gutter og jenter som ikke får spilletid, eller får veldig lite spilletid i ulike cuper. Det skal ikke være slik at 13-åringer sitter på benken og ser at lagkameratene spiller kamper. Hvorfor blir det slik at den idretten som er mest integrerende også er den som er mest ekskluderende?

Les mer: I de tre siste kampene i cupen fikk ikke sønnen min spille i det hele tatt

Som mangeårig trener og pappa i både barne- og ungdomsfotball vet jeg at det kan være vanskelig å være trener. Mange har meninger om hvordan det skal være. Det er nesten umulig å få alle foreldre og spillere til være 100 prosent enige i alt. Utgangspunktet må være å tilrettelegge for at alle kan være med uansett fysiske forutsetninger og fotballferdigheter. Hvordan skal ungene utvikle seg hvis de ikke får prøvd ut det de trener på?

Les mer: Da Emil sluttet på fotball, var lettelsen stor

Min påstand er at fokuset på resultater ødelegger for utvikling. Samtidig er det svært vanskelig å peke ut hvem som vil bli gode i tidlig ungdomsalder. Resultatorientering er selvsagt en del av toppidretten og toppfotball, men også i toppklubber er bildet mye mer nyansert. En av de beste klubbene i Norden, FC København har tatt konsekvensen av dette. De definerer 16-års laget som et breddetilbud, i skarp kontrast til akademitanke-gangen og tidlig spissing som er i ferd med å spre seg som løsningen på å bli en fotballnasjon. Ved å flytte oppmerksomheten på at alle skal få utvikle seg, vil man også få bedre resultater gjennom et sterkere kollektiv og bedre individuelle ferdigheter.

Les også: Emil, du har gjort gode valg

Trenden med å toppe lag og ha et ensidig mål på resultater er en faktor som bidrar til at mange unge slutter med fotball og annen idrett i tidlige ungdomsår. Konsekvensen av frafallet gjør at det blir færre spillere og færre lag. Sannsynligheten for at det gror frem toppspillere synker. Det er det jo ingen av oss som er glad i fotball som ønsker. Samtidig er både ensomhet og inaktivitet en bekymring for nasjonens folkehelse. Vi ønsker jo alle at våre barn skal være aktive sammen med jevnaldrende.

Les også: Emils viktige historie

Mitt største ønske er at alle barn og unge som spiller fotball får en god og trygg arena å utvikle seg på både som spiller og menneske. Fotball og andre lagspill er en flott arena for å lære seg og forstå at man skaper noe sammen og at man tilegner seg sosial kompetanse. Spillerne må ha ulike egenskaper og ferdigheter for å skape noe. Dette er nyttig og verdifull kunnskap å ha med seg senere i livet også.

Les også: Takk for at det er rom for oss som bare vil ha det gøy

Jeg blir lei og trist når jeg leser hva «trist fotballmamma» deler i Adressa 9.juli, og vil oppfordre alle klubber til å evaluere egen praksis og ta et oppgjør med slike holdninger som plasserer 13-åringer på benken. Jeg har bedt både leder og sportslig leder om at dette tas som sak i egen klubb så snart ferien er over.


På forsiden nå