Debatt:

Samarbeid for en grønnere cruisefart

Cruisesesongen er godt i gang, og med det også debatten om miljøavtrykket fra turistskipene og tiltakene som skal redusere dem. Det er en debatt vi ønsker velkommen.

Landstrømsanlegg skal etableres i Trondheim: Først til Kystruta i 2021, deretter til cruiseskip innen 2025. Landstrøm er en effektiv løsning for å redusere utslipp ved kai, men er ikke den eneste, heter det i dette leserinnlegget fra strategigruppen for cruise i Trondheim. Bildet viser «Mein Schiff 5» ved havna i Trondheim i fjor høst.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Skal debatten om miljøutslipp og miljøtiltak bidra til det grønne skiftet, må den være faktabasert og løsningsorientert. Vi kommer ingen vei med å dra i hver vår retning mellom full liberalisering eller totalt forbud. Både løsning og ansvar hviler på flere parter og det er flere steg for å nå målet om nullutslipp. Strategien som fører oss til målet om nullutslipp, må derfor være samlende, som betinger at vi setter oss i førersetet og tar grep om utviklingen.

LES OGSÅ: Bystyrets cruisesatsing står til stryk

Trondheim kommune og Trondheim Havn, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Visit Trondheim og Trøndelag Reiseliv har derfor nedfelt en strategigruppe som skal sette et felles ambisjonsnivå for byen som sikrer en bærekraftig vekst i cruisetrafikken til vår region – og vi er optimistiske. Vi møter både vilje og ønske om å implementere miljøtiltak blant cruiserederiene i våre havner.

Cruisenæringen har en tøff omstilling foran seg. FNs Sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt drastiske kutt i klimagassutslipp fra skipsfarten. Totalutslippene skal reduseres med 50 prosent fra nivået i 2008, innen 2050. Norge fulgte opp samme år med krav om nullutslipp fra turistskip og ferger i verdensarvfjordene innen 2026.

I Trondheim kommune er klimautslippene beregnet til 470 000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Miljødirektoratet. Av dette står cruise for ca. 10 000 tonn, eller 2 prosent av de totale CO2-utslippene. Det er først og fremst CO2-utslippene som bidrar til drivhuseffekten i verden, men skipsfart har også andre utslipp som SOx, NOx og partikler. Å redusere disse utslippene er et viktig mål for oss lokalt, i samarbeid med andre cruisehavner nasjonalt og ikke minst næringen.

LES OGSÅ: Cruisebåter forurenser like mye som én million dieselbiler i Trøndelag

Norge er i posisjon til å påvirke. Kravene som stilles til cruisenæringen er ambisiøse og krever store investeringer. Cruiseskipene har en levetid på opptil 50 år og kostbare installeringer av mer miljøvennlig teknologi må stimuleres. Møtes cruisenæringen med umulige klimakrav, seiler skipene til andre havner eller land. Det er derfor helt avgjørende at man viderefører det nasjonale samarbeidet, og går i bresjen for sterkere internasjonale forpliktelser.

Som teknologihovedstad har Trondheim en sentral rolle i arbeidet med FNs bærekraftmål. Trondheimsfjorden er allerede etablert som verdens første testområde for førerløse skip, og byens kunnskapsmiljø med NTNU og Sintef i spissen, gjør oss verdensledende innen havromsteknologi. Denne teknologiutviklingen kan ikke skje uten å ivareta miljøaspektet.

LES OGSÅ: Enovas toppsjef slår tilbake: - Landstrøm for cruiseskip er et dårlig klimatiltak

Vi er allerede godt på vei. Flere steder er fergesamband elektrifiserte. Nå står også hurtigbåtene for tur. Nye batterimodeller for cruiseskip og andre store lasteskip er under utvikling. Samtidig står også cruiserederiene for betydelige grep. Etterinnstallering av renseteknologi og SCR-filter på motorene kan redusere SOx, NOx og partikler med opptil 99 prosent. Ulike drivstoffalternativ som LNG, marine diesel, biodiesel mv. har ytterligere positiv effekt på utslippene, mens landstrøm reduserer alle utslipp ved kai til null.

Samtidig må vi huske mottaksplikten en havn har. I henhold til lov om havner og farvann har havnen plikt til å ta imot cruiseskip som anløper, men det stilles krav til rederiene og skipene som er med på å bidra til det grønne skiftet.

Landstrømsanlegg skal etableres i Trondheim: Først til Kystruta i 2021, deretter til cruiseskip innen 2025. Landstrøm er en effektiv løsning for å redusere utslipp ved kai, men er ikke den eneste. Det handler også om å endre driftsrutiner, energiforbruk og drivstoff. I år innførte Trondheim Havn, som en av landets første havner, miljøindeksen Environmental Port Index (EPI), en prismodell som belønner cruiseskip for miljøvennlig drift. Renseteknologi, alternative drivstoff og optimalisert drift får uttelling på prislappen.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Cruisenæringen er i dag en av de raskest voksende turistformene innen reiseliv. Det er gjennomført flere studier av hva turistene legger igjen i hver havn. Transportøkonomisk Institutt publiserte nylig en rapport som sammenligner disse studiene. Rapporten anslår at hver turist forbruker mellom 600 og 700 kroner under hvert destinasjonsbesøk. Med 150 000 cruisebesøkende, kan man anslå at turistene la igjen 105 millioner kroner under sitt Trondheims-besøk. I tillegg la rederiene igjen 15 millioner kroner til ulike tjenester og aktiviteter. Dette genererte til sammen 120 millioner kroner totalt i direkte verdiskaping til lokalt næringsliv i 2018.

Økt liggetid ved kai og anløp spredt gjennom hele året er viktig for å spre turiststrømmen som går i land. Ved å benytte hele Trøndelag som reisemål, får flere nytte av turismen.

Verdiskapningen som cruiseturismen bringer med seg, kan ikke gå på bekostning av miljøet. Natur og by er først og fremst fellesskapets verdier, ikke et reiselivsprodukt. Samtidig er også sysselsetting og næringsliv viktige bidrag til fellesskapets verdier. Omstilling og regulering av cruiseturismen påvirker en hel verdikjede: Fra opplevelsesnæring til handelstand, transportører og rederi. Samarbeid og et styrket kunnskapsgrunnlag på tvers av nasjoner, myndighetsnivå, kommunegrenser, sektorer og næringer er avgjørende for å nå målet om nullutslipp. Vi inviterer derfor til en miljødugnad, for å sikre en bærekraftig utvikling av cruiseturismen til byen vår.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå