Debatt

Når media er i ferd med å glemme, må vi bruke Facebook og Instagram

Dessverre er det en sannhet at media nå er i ferd med å glemme 22. juli, skriver Vegard Austmo i dette debattinnlegget.

Media har i sin helhet året 2019, om ikke svikta, så i alle fall fått redusert respekt om sitt viktigste samfunnsoppdrag, mener innleggsforfatteren.   Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Onsdag 31. juli startet AUFs sommerleir 2019 på Utøya. Tankene mine går tilbake til 2011. Jeg tror alle husker hvor vi var den 22. juli. For min egen del så var jeg hjemme i min egen stue. På ettermiddagen gikk jeg en tur i Levanger. Jeg husker at de eneste jeg traff var fire personer med hunden sin og ut av vinduene strømmet nyhetssendingene.

Vegard Austmo, medlem Levanger Ap  Foto: Privat

Det har etter 22. juli vært bred dekning i både internasjonale, nasjonale og regionale media. Men i år, 2019, ble det så mye stillere. Levanger har sammen med flere kommuner i Trøndelag sine arrangement. I år var Trønderavisa fraværende. I fjor ble blant annet alle talene gjengitt på nettutgavene, slik at de kom bredt ut, delt, likt og diskutert.

Jeg har som engasjert elev/student og politiker holdt mange taler gjennom de siste 25 årene som har gått siden jeg fikk mitt første verv i elevrådet. For meg er 22. juli-talen den desidert vanskeligste og nødvendigste talen som holdes av oss vanlige legfolk. Alle vet hvor vi var den 22. juli. Men ingen kan kjenne på den samme smerten som de faktisk var på Utøya/regjeringskvartalet. Eller alle de som var pårørende som fikk melding om skyting der deres egne oppholdt seg. Jeg kan ikke kjenne den smerten. Men hvordan kan vi som talere formidle dette med verdighet? Jeg fikk den æren i 2018.

Jeg kunne ha valgt en personlig inngang: Jeg mistet en fremtidig familievenn, og vi mistet nesten en hel generasjon av dedikerte ungdomspolitikere som nå skulle ha fylt listene til høsten, samt byråkrater som like godt kunne ha vært meg selv eller noen jeg kjente. Jeg valgte en rundere inngang i min tale. Jeg satte søkelys på utenforskapet, behovet for inkludering og en aktiv støtte til de som utgjør Støttegruppen etter 22. juli. Årets talere hadde fortjent minst den samme oppmerksomheten som den vi i 2018 fikk.

Vi som deltok på årets arrangement, fikk mange påminnelser om hvorfor 22. juli fremdeles er særs viktig. Christian Wee, direktør ved Falstadsenteret, dro paralleller til andre verdenskrig. Han påpekte at de etterlater seg en generasjon med ofre, og at det påvirker så mange flere enn bare de som ble direkte berørt. AUFs appell ved Johannes Hembre-Ingul fulgte opp med hvordan netthets er blitt en del av hverdagen til unge politikere, og om hvordan det er å være ungdomspolitiker i dag. Leder for støttegruppa Kristine Sandberg rørte oss alle til tårer med sin tale om hates betydning for den enkelte, og om konsekvensene av når våre fremste politikere behandler 22. juli med berøringsangst og at nestekjærlighet trumfer hat.

Det vi har kommet til som den nærmeste samlede sannhet i etterkant av alle evalueringene og vurderingene gjort av både fagfolk og lekfolk er vi ikke skal glemme. Dessverre er det en sannhet at media nå er i ferd med å glemme. Da får vi andre benytte andre kanaler som Facebook, Instagram og blogger. Media har i sin helhet året 2019, om ikke svikta, så i alle fall fått redusert respekt om sitt viktigste samfunnsoppdrag. Synd, men sant, da må vi andre stille opp. Snakke, fortelle, forklare, reflektere, bare på den måten kan vi unngå et nytt 22. juli. Vi skal aldri glemme, aldri!

På forsiden nå